Hummervern virker

Havforskingsinstituttet har de siste årene hatt suksess med marine verneområder for hummer, og årets resultater viser en hummerbestand i fortsatt vekst.

– Vi ser en økning fra i fjor til i år, og dette er et sterkt signal om effekten til verneområdene, sier seniorforsker Esben Moland Olsen ved Havforskningsinstituttet i Flødevigen.
Hummeren har status som nær truet på Rødlista og nedgangen i bestanden har vært betydelig de siste årene. For snart fire år siden etablerte Fiskeri- og kystdepartementet fire verneområder for hummer på Skagerrakkysten. Dette er områder som er stengt for alle typer fangstaktivitet, og forskerne er nå i ferd med å måle effekten av fredningen. I slutten av august trakk forskere fra Havforskningsinstituttet teiner i og utenfor hummerreservatene.
– Vi fanget flere hummer i reservatene i år enn i fjor, og i begge reservatene hadde gjennomsnittsstørrelsen på hummeren økt, sier Moland Olsen. Han forteller at man har sett en økning i antall hummer hvert eneste år siden man innførte verneområdene i 2006.
– Før vi satte opp verneområdene var fangstene på en halv hummer per teine. Nå har vi i overkant av to hummer i teinene,

Marine Verneområder:

Hummer står i dag oppført som Nær Truet i Rødlista 2006

Etablert høsten 2006 av Fiskeri- og kystdepartementet på Skagerakkysten

 Stengt for alle typer fangstaktivitet.

Havforskningsinstituttet har de siste årene samarbeidet med lokale fiskere og fiskeriforvaltningen.

Reservatene ligger i Østfold (Kvernskjær), Vestfold (Bolærne) og Aust-Agder (Risør havn og Flødevigen).

sier han.

Større for hvert år
Resultatene for årets telling er ikke helt klare ennå, men Moland Olsen forteller at gjennomsnittsstørrelsen på hummer økte fra 26 til 28 centimeter i reservatet på Bolærne utenfor Tønsberg.
– Vi fant mange store hummer på over 30 centimeter, og den største var på 38 centimeter. I tillegg fant vi nesten 100 rognhummer, sier Moland Olsen.
Verneområdene er i utgangspunktet satt til å vare i ti år, og det er et forskningsområde for å måle effektene av vern i liten skala.
– Ønsker dere en utvidelse av områdene?
– Ja, det kan du jo si, sier Moland Olsen.
Han forklarer at man ser en liten lokal effekt av økning i hummerbestanden der hvor verneområdene er.
– Det flyter litt hummer ut fra reservatene. Men for Skagerrak som helhet er det nok ingen effekt, sier han.

Langt unna metningspunkt
Moland Olsen sier det er stas at man ser så tydelige effekter av verneområdene.
– Det er veldig positivt å se at det virker. Og fra naturens side ser vi at det er plass til veldig mye hummer på små områder. Vi er langt unna et metningspunkt, men vi lurer på når det punktet nås, forteller han.
Han forteller at man flere steder nå ser planer om nye reservater, blant annet i Kragerø og Tvedestrand.
Siden hummerreservatene ble opprettet har det vært en del oppmerksomhet rundt dem, og Moland Olsen merker at forskningen blir lagt merke til.
– Blant annet er lokale medier veldig interessert i hvordan det går i reservatene.

Ønsker seg flere
Flere steder langs Skagerakkysten jobber nå Naturvernforbundets lokallag nå med å etablere flere marine verneområder i samarbeid med kommunene.
– Det er seks konkrete steder i Østfold, Vestfold og Telemark hvor man nå jobber med flere slike områder, sier Per Erik Schulze marin rådgiver i Naturvernforbundet
Han sier at man definitivt ønsker seg flere områder og at fiskerimyndighetene har sagt at de er åpne for flere verneforslag.

Åpen for kysttorsk
Suksessen med verneområdene for hummer har gjort at man også ser på muligheten for å innføre marine verneområder for kysttorsk. Kysttorsken i Skagerrak har mange likheter med hummeren. Også den står som nær truet på Rødlista og har opptil 30 % nedgang de siste tre generasjonene. Moland Olsen tror at reservater for kysttorsk kan bli en realitet om noen år.
– Det hadde vært fantastisk. Men initiativet må komme fra lokalt hold, man kan ikke tre det ned over hodene på folk, sier han.
Han sier at de har sett effektene av kysttorsk inne i reservatet i Flødevigen, hvor det kun er tillatt å fiske med håndsnøre.
– Og vi ser at torsken gjennomsnittlig er større inne i reservatet enn utenfor.