Oppskrift på miljøødeleggelse
Man tager et stykke sårbar natur, åpner for snøskuterkjøring, dumping av gruveslam, oljeboring og rasering av villmark. Overse faglige råd og krydre det hele med blyhagl. Serveres med jevnt stigende temperatur til kommende generasjoner.
Miljøbevegelsen mener at Regjeringens politikk er en oppskrift på miljøødeleggelse.
To år med blå-blått styre har gjort miljøbevegelsen dypt bekymret. Naturvernforbundet, WWF og SABIMA mener at Regjeringen fører en destruktiv miljøpolitikk, ofte stikk i strid med faglige råd. I begynnelsen av september la organisasjonene frem en liste med 24 saker der naturen har tapt.
På listen står dumping av gruveslam i Førdefjorden, deponi i Repparfjorden, blyhagl i ammunisjon, støtte til skogsbilveier for hogst i villmark og fornøyelseskjøring med snøskuter, blant annet. En ny liste med ytterligere 19 saker ble lagt frem rett før valget. Dette er saker som ennå ikke er avgjort, men hvor miljøvernerne frykter nye tap for naturen. Utrydding av ulv, jakt på kongeørn, opphevelse av markagrensa og utbygging av vernede vassdrag, for å nevne noen.
Se listene her:
19 saker som ennå ikke er tapt
– SYSTEMATISK KAMP MOT NATUREN
– Det hele fortoner seg som en systematisk kamp mot naturen. Naturhensyn, planter og dyr som er på randen av utslettelse latterliggjøres, sier Naturvernforbundets leder Lars Haltbrekken til Natur & miljø.
Generalsekretær Nina Jensen i WWF-Norge oppfatter det på den samme måten.
– Situasjonen er svært alvorlig. Vi ser et mønster i hvordan disse sakene behandles, og det er ikke på en måte som er til fordel for naturen. Spesielt ille er det at en faginstans som Miljødirektoratet overkjøres på grensen til det systematiske, sier Jensen.
Dette står i sterk kontrast til valgløftene statsminister Erna Solberg presenterte for Natur & miljø for to år siden. Hun lovte et løft for det klassiske naturvernet.
– Det trengs en ny giv i miljøpolitikken. Under dagens regjering har klassisk naturvern blitt nedprioritert. Det går sakte med vern av skog, selv om skogeierne har tilbudt store arealer, sa Solberg i 2013.
UTFORDRER VENSTRE OG KRF
Men da statsbudsjettet ble lagt frem i fjor, foreslo Solbergs regjering å kutte mer enn 200 millioner kroner i skogvernet, nesten to tredeler av budsjettposten. Etter lange og krevende budsjettforhandlinger med KrF og Venstre ble imidlertid kuttet reversert.
Haltbrekken mener at KrF og Venstre nå må kjenne sin besøkelsestid.
– Partiene på Stortinget må legge langt mer makt bak sine krav dersom vi ikke skal få en dramatisk mer fattig natur om noen år i dette landet. Samarbeidspartiene Venstre og Krf, som svært ofte står på naturens side, må begynne å stille tøffere krav til Regjeringen. Det kan de gjøre gjennom for eksempel budsjettforhandlingene. De kan nekte å inngå budsjettsamarbeid så lenge denne naturraseringen skjer, sier Haltbrekken.
Les også: Venstre krever løft til klassisk naturvern
FRYKTER LANGVARIGE KONSEKVENSER
Miljøorganisasjonenes bekymring er særlig rettet mot endringer Regjeringen har gjort i miljøforvaltningen. Det dreier seg ikke bare om enkeltsaker, som hver for seg er negative, men om et system der miljøhensyn settes til side og faglige råd overses når de strider mot næringsinteresser:
■ Lovverk og forskrifter endres, terskelen for inngrep senkes
■ Miljøforvaltningen bygges ned
■ Makt overføres til lokale nivåer, der faglige og nasjonale interesser lettere kan settes til side
■ Klagemuligheter/innsigelsesretten innskrenkes
■ Miljøbevegelsens mulighet til innflytelse svekkes
OVERSER FAGLIGE RÅD
I en rekke saker har Regjeringen valgt å se bort fra miljøfaglige råd og anbefalinger. Det gjelder tillatelsen til fornøyelseskjøring med snøskuter i skog og mark, der alle faginstanser og en samlet miljøbevegelse protesterte mot vedtaket. Opphevingen av forbudet mot blyhagl i ammunisjon skjedde mot råd fra blant andre Miljødirektoratet og Folkehelse- instituttet.
Når det gjelder spørsmålet om dumping av gruveslam i Førdefjorden, kom Miljødirektoratet først med en klar anbefaling mot, men etter påtrykk fra Klima- og miljødepartementet endret direktoratet syn. Regjeringen har heller ikke fulgt de miljøfaglige advarslene mot oljeboring i sårbare områder. Det gjelder både utlysningen av 23. konsesjonsrunde og da olje- og energiministeren ga rekordmange utvinningstillatelser i modne områder på norsk sokkel.
DEPARTEMENTET SVEKKET
Som eneste departement fikk Klima- og miljødepartementet et kraftig kutt på budsjettet for 2015, ned hele 12 prosent sammenlignet med året før. I tillegg har departementet mistet det overordnede ansvaret for arealpolitikken. Det er ingen ubetydelig oppgave. Utbygging i sårbar natur er hovedårsaken til at arter og naturtyper ender opp på rødlisten som utrydningstruede. Dette ansvaret er overført til kommunal- og moderniseringsdepartementet, under Jan Tore Sanners ledelse. Der har ikke miljøhensynene veid særlig tungt. Hittil i 2015 er 14 plansaker behandlet, uten at noen innsigelser fra statlige myndigheter er tatt til følge. I 2014 ble det avgjort 14 saker, og fagmyndighetene fikk kun medhold i én sak, ifølge en gjennomgang de tre miljøorganisasjonene har gjort.
Her er noen eksempler på saker der Sanners departement har gått mot miljømyndighetenes uttalelser:
■ Tillatelse til boligbygging i Oppegård, et område som vil gi økte klimautslipp fra biltrafikk
■ Godkjenning av ny vegtrasé for E8 i område med store naturkonflikter i Troms
■ Tillatelse til nedbygging av et område med verdifull matjord i Vestby kommune
Les også: Tine Sundtoft slår tilbake med egen skryteliste
HAR INSTRUERT FYLKESMANNEN
Hvert år protesterer statlige myndigheter på et stort antall saker, fordi lokale myndigheter ikke tar tilstrekkelig hensyn til natur og miljø. Det kan dreie seg om hytter i villreinområder, bygging i strandsonen eller bygging av veier og kraftlinjer i sårbar natur.
I 2013 kom det 203 innsigelser til kommuneplaner, i fjor var tallet 286. Kommunene Herøy, Skaun, Lyngdal, Larvik og Nord-Aurdal topper listen med flest innsigelser, ifølge tall fra KOSTRA (Kommune-Stat-Rapportering).
De kan vente seg færre protester i tiden som kommer. Den 18. februar i år sendte kommunalminister Sanner ut skriv til fylkesmennene hvor de ble bedt om å være tilbakeholdne med å bruke sin innsigelsesrett hvis planer er i strid med regionale eller nasjonale hensyn, som hensynet til natur og miljø.
NASJONALPARKENE
Også behandlingen av klager på vedtak som gjøres i nasjonalpark- og verneområdestyrer er svekket. Klima- og miljøminister Tine Sundtoft har instruert Miljødirektoratet til å være tilbakeholden med å overprøve vedtak. Ministeren legger også en kraftig begrensning på direktoratets mulighet til å avgjøre vedtak fordi det kan skapes presedens.
– Dette vil kunne føre til at naturkvaliteten i nasjonalparkene forringes over tid. Brevet innebærer også at miljøorganisasjoner og andre som påklager vedtak i verneområder har mindre mulighet til å nå fram i klagebehandlingen, står det i miljøorganisasjonenes oversikt.