– Vi gikk gjennom tåken og sto brått i sol på en tinde og hadde et fagert utsyn mot hav og innland. Det var første gang jeg sto på en knivsegg av et fjell og hadde bare et hopp ut i blå luft til det evige havet i vest — og nesten like brå overgang til de brede furumoene nedover Ånderdalen. Det skriver Eriksen i en artikkel om Ånderdalen i Naturvernforbundets årsmelding for 1962, da kommunestyret i Tranøy fredet 31 000 mål med skog og høyfjell som naturpark, den første i Troms. Men det skulle bli mer, mye mer.

Gammel furuskog
Det var Eriksen som først foreslo å verne Ånderdalen. Han fikk i stand en befaring med skoginspektør Kristen Krogh, skogforvalter Per Grindstad, zoologen Svein Myrberget, Johan Hofsøy fra Tranøy og skogvokter Palmer Kampevoll i 1960. Alle ble de slått av den vakre naturen.

– Her måtte være sted for en naturpark. Digre furutrær sto og strakte runde, gamle kroner mot himmelen. Elven gikk gjennom gjel og over sletter. Innhule trær minnet om sommerens hulerugende fugler. Et eneste sted så vi at øks hadde vært brukt, det var et par trær som var felt nokså langt nede mot Gammelseter. Trærne lå der ennå. Ellers er Ånderdalen urørt land, skriver Eriksen.

Enstemmig ja
Da saken kom til behandling i Tranøy kommunestyre, ventet Eriksen vanskeligheter. Men det var lite å frykte. Ikke bare ble verneforslaget vedtatt, det var et enstemmig kommunestyre som sa ja til naturparken i 1962.

– Det viser at folk begynner å se verdien av naturfredning. Norge har altfor lenge inntatt sisteplass når det gjelder å ta vare på naturen. Det er på tide at vi begynner å verne noe av den store og rike naturen vår. Den skrumper inn år for år ettersom kraftverkene gror opp. Noe må også vi kunne bevare av den uberørte villmarken, skriver Eriksen.

Nasjonalpark
Den store seieren kom 6. februar 1970, da Ånderdalen nasjonalpark ble opprettet ved kongelig resolusjon – og det skulle ikke stoppe der. I 1973 sendte Eriksen forslag om utvidelse til Miljøverndepartementet. Hensikten var å sikre bedre vern av den opprinnelige furuskogen. To år senere var nasjonalparken utvidet med ytterligere 15 kvadratkilometer. I 2004 ble parken igjen utvidet, også da etter påtrykk fra Eriksen og Naturvernforbundet i Troms. Denne gangen ble 59 kvadratkilometer lagt til, slik at nasjonalparken i dag dekker et område på hele 124 kvadratkilometer. Det tilsvarer mer enn 17 000 fotballbaner. Ikke rart Eriksen blir kalt Ånderdalen nasjonalparks far.
– Satt Senja på dagsordenen Eriksens kamp for Ånderdalen og Senja har betydd mye for naturen på Norges nest største øy. Sør-Senjas landskap er preget av vakre fjell og daler med furuskog, store vann og elver, mellom indre skipslei og de rike fiskebankene i Andfjorden og på Svensgrunnen. I løpet av de siste tiårene har mye av den verdifulle naturen andre steder i området også blitt vernet; Lemingvær, Lekangsøya, Stangodden, Vardnesmyra, Skatvikfjellet, Leirpollen-Halsvatnet og Brannmyra. Arbeidet for å holde Lofoten, Vesterålen og Senja oljefritt nyter i dag godt av innsatsen til naturvernere som Eriksen, mener Ragnhild Sandøy, nestleder i Naturvernforbundet i Troms.

– Det er Hans Kristian Eriksens fortjeneste at Senja er satt på dagsorden. I snart 50-60 år har Senja blitt markedsført for å ha en vakker og mangfoldig natur, mye takket være hans innsats, sier Sandøy.

Takk
– Eriksen har slitt med sykdom den siste tiden og var selv ikke i stand til å la seg intervjue om saken. I 2012 ble han utnevnt som æresmedlem i Naturvernforbundet i Troms.

– Takk for det du har gitt oss. Hjertelig til lykke som æresmedlem i Naturvernforbundet Troms, skriver Sandøy i utnevnelsesbrevet til Eriksen.

Les historier fra miljøkampen i andre fylker her.

Kamp mot vindmøller

De siste årene har Naturvernforbundet i Troms vært pådriver i arbeidet med å hindre naturødeleggende vind- og vannkraft. – Vi sliter med følgene av en dårlig planlagt «fornybarsatsing», med nesten hundre utbyggingssaker bare i Troms, sier nestleder Ragnhild Sandøy i Naturvernforbundet i Troms. Det gjelder utbygging i sårbar høyfjellsnatur og storslåtte fjordlandskap i Sørfjorden, Lyngsalpene, Storfjord, på Hinnøya og steder langs hele kysten.

– Det er så mange saker samtidig at vi ikke rekker å uttale oss om halvparten engang, forteller Sandøy.

– Det samme ser vi for offentlige myndigheter. Prosessene som NVE nå gjennomfører er hastverk, og beslutningsgrunnlaget er altfor dårlig. Naturødeleggelsene er dramatiske, og verst av alt, de skjer til ingen nytte, sier Sandøy.

Fakta
NATURVERNFORBUNDET I TROMS

Jobber nå med
■■ Å hindre naturødeleggende vind- og vasskraftutbygging
■■ E 8, nye traseer fra Riksgrensa til Tromsøya
■■ Vern av sårbare kyst og havområder; hindre petroleumsaktivitet og fiskeoppdrett
■■ Samarbeid på Nordkalotten

Nøkkelinfo
Antall lokallag: 2
Kontaktperson: Ragnhild Sandøy
E-post: troms@naturvernforbundet.no

Historie
Stiftet: 21. juni 1914, Nord-Norges kretsforening, Tromsø.
31. mai 1957: Troms Naturvernforening
Første leder: Konservator Olaf I. Rønning.
Viktige saker:
■■ Opprettelse av nasjonalparker: Ånderdalen (1970, 1975, 2004), Øvre Dividal (1971, 2006), Reisa (1986), Rohkunborri (2011)
■■ Sør-Fugløy (etablert som naturreservat 2004)
■■ Nei til utbygging av Skibotn- og Signaldalsvassdraget (1973 – )
■■ Ulovlig skuterkjøring (1970 og -80-tallet)
■■ Straumneselva, vernet i 2005
■■ Fornybarsatsinga og naturødeleggende kraftutbygging (2008 – )
■■ Havforurensing