Selv etter to tiår med utslippskutt og opprydding i deponier og forurenset grunn, fortsetter en lang rekke miljøgifter å skade norsk kystnatur. Tungmetaller, klor- og fluorforbindelser, tjærestoffer og ulike typer kjemikalier. Svært mye havner i havet, hvor det forurenser sjøbunn, tas opp i levende organismer og spres i næringskjeden. En lang rekke steder er sjømaten så giftig at du bør holde den langt unna middagstallerkenen.

Første liste over kystforurensning
Naturvernforbundet har gransket kart og plukket ut forurensede steder på land og i vann langs kysten i databasen for grunnforurensning, som Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif)  står bak. Resultatet er en liste med 359 «miljøbomber», som i større og mindre grad forurenser kystnaturen.

Her er noen tall for norsk kystforurensning:
• 100 steder er alvorlig forurenset med behov for snarlige tiltak (kategori 3).
• 259 steder er det mistanke om alvorlig forurensning (kategori x).
• 108 av lokalitetene er skipsveft, ved 24 er alvorlig forurensning påvist.
• Møre og Romsdal og Finnmark har mest uoppryddet kystforurensning.
• Hammerfest, Oslo, Stavanger, Ålesund og Askøy er kommunene med flest steder med kystforurensning.

Se kart over de 100 alvorlig forurensede stedene her (blå markering):
(Kilde: Klif/Miljøstatus i Norge)

Vis Forurensning langs kysten i et større kart

– Uakseptabel kystforurensning
– Denne listen viser det vi har fryktet: Fortsatt er norskekysten forurenset. Dessverre er det ikke bare gamle synder, men også stadig ny forurensning som slippes ut i sjøen. Det er uakseptabelt, sier fagrådgiver Lene Liebe i Naturvernforbundet.

Naturvernforbundet etterlyser større innsats og mer penger til opprydding i forurensningen.

– Vi vil ha en levende kyst og ren sjømat fra alle områder. Derfor mener Naturvernforbundet at det må lages en handlingsplan som sikrer opprydding og stans i alle skadelige utslipp innen 2020. I tillegg må registreringen av alle forurensningskilder gjøres komplett, og bevilgningene til opprydding av gamle synder må økes kraftig, sier Liebe. 

Det høyeste punktutslippet
Naturvernforbundet har også laget en oversikt bedriftene som slipper ut mest av de mest skadelige miljøgiftene til vann (se egen liste). Øverst på listen finner vi aluminiumsfluoridfabrikken Boliden i Odda, som i 2010 slapp ut 141 kilo arsen, 3632 kilo bly, 6 kilo kadmium, 100 kilo krom og 2 kilo kvikksølv. Dette er miljøgifter av verste sort, som alle står på Klifs liste over prioriterte miljøgifter. Det er imidlertid verdt å merke seg Bolidens blyutslipp i 2010 var høyere enn normalt på grunn av høyere råvareleveranser.

Utslippene fra Boliden Odda havner i Sørfjorden, helt innerst i Hardangerfjorden. På 1990-tallet ble den kalt verdens mest forurensede fjord, omkranset som den er av smelteverk, sinkverk og aluminiumsproduksjon. Nå er utslippene redusert og mye av den gamle forurensningen er ryddet opp og deponert i fjellhaller. Livet er i ferd med å vende tilbake til fjorden, men fortsatt er Mattilsynets råd helt klart: Ikke spis skjell plukket i Sørfjorden. Gravide og ammende bør dessuten ikke spise krabber, hummer eller stasjonær fisk.

Lignende kostholdsråd er gitt ved hele tretti norske havner, fjorder og innsjøer som en direkte følge av gammel og ny forurensning. Spredningen av miljøgifter begrenser seg imidlertid ikke til disse områdene. Mattilsynet fraråder folk som fisker til eget forbruk å spise lever fra fisk tatt i skjærgården. Unntaket er torsk som befinner seg på åpent hav.

Skader hele næringskjeden
Det er gjort lite undersøkelser om hvordan miljøgiftene påvirker livet langs kysten. De undersøkelsene som finnes viser imidlertid skadeeffekter i hele næringsskjeden, fra børstemark til sjøpattedyr og sjøfugl. Skadevirkningene begrenser seg heller ikke til områdene med kostholdsråd. Mange av miljøgiftene har hormonhermende virkninger, som kan skape kjønnsforstyrrelser og redusere reproduksjonen. De fleste stoffer brytes svært sakte ned og hoper seg opp i fugler og dyr øverst i næringskjeden. Langtidsvirkningene vet man lite om.

Mye er gjort, mye gjenstår
Ifølge Klif er en stor del av ryddejobben i forurensede lokaliteter gjort, men det gjenstår fortsatt en del, både på land og i sjøen. Det er vanskelig å se for seg at dette arbeidet skal kunne avsluttes med det første for det dukker stadig opp nye miljøgifter og nye forurensede steder ettersom miljømyndighetene går nye bransjer etter i sømmene.

– På land er alle de store sakene på A-listen enten tatt eller i ferd med å bli tatt. Dette er de verst forurensede områdene med høyst prioritet. Vi arbeider nå med B-listen, hvor det gjenstår cirka 130 lokaliteter. Målet er å bli ferdig innen utgangen av 2012. Det rekker vi nok ikke, men tiltak er satt i gang de fleste steder og målene vil bli nådd, sier seksjonsleder Pål Spillum i Klif.

Oppryddingen i forurenset sjøbunn har ikke kommet like langt. Det arbeides med 17 prioriterte områder og cirka 100 prioriterte skipsverft.

– Vi har kommet godt i gang med de høyest prioriterte områdene, men det er fortsatt mye som må gjøres før vi er ferdige. I tillegg er det mange lokaliteter som ikke er blant de prioriterte hvor det kan være forurensning. Målet er at de skal ryddes opp i innen 2015, sier seksjonsleder Marit Ruge Bjærke i Klif.