Du er her:

Fortsatt står gammelskogen ved Tangestul vest for Follsjå, men det bygges nå en skogsbilvei for å hogge i området. I denne skogen er det hittil registrert 8 rødlistearter, blant dem den sterkt truede knuskkjukemøllen. To sårbare arter, mørk brannstubbelav og lys brannstubbelav, er også funnet. Foto: Tor Bjarne Christensen

Fortsatt står gammelskogen ved Tangestul vest for Follsjå, men det bygges nå en skogsbilvei for å hogge i området. I denne skogen er det hittil registrert 8 rødlistearter, blant dem den sterkt truede knuskkjukemøllen. To sårbare arter, mørk brannstubbelav og lys brannstubbelav, er også funnet. Foto: Tor Bjarne Christensen.

Kur for å redde norsk skog

21. mars er verdens skogdag. Naturvernforbundet, WWF Norge, Sabima og Natur og ungdom har i dag lansert rapporten Skogkur 2030, som viser hva som må gjøres for å bevare skogens naturtyper og artsmangfold i Norge. Rapporten inneholder også en grundig oversikt over 200 konkrete områder med store naturverdier som miljøorganisasjonene mener bør prioriteres for vern.

I anledningen lanserer Naturvernforbundet, WWF Verdens naturfond, Sabima og Natur og ungdom rapporten Skogkur 2030, som viser hva som må gjøres for å bevare skogens naturtyper og artsmangfold i Norge.

Se presentasjonen av rapporten her.

Skogen huser en enorm variasjon av arter og naturtyper. Skogen er også det økosystemet i Norge som er hardest skadet av lang tid med negativ påvirkning (Naturindeks 2020). Mange skogtyper er rødlistet (Artsdatabanken 2018), og omkring halvparten av alle truede arter har skogen som levested (Artsdatabanken 2021). For dårlig skoglov og for svake krav til mer miljøvennlig skogbruk øker presset på skognaturen. Utplanting av farlige fremmede treslag er dårlig naturpolitikk og et uakseptabelt klimatiltak. Vi må bruke skogen langt smartere med mye mer natur- og klimavennlige metoder. Skogkur 2030 angir en miljømessig ny retning for skogvern og skogbruk i Norge.

Smart bruk av skogen tilsier mer vern av karbonrik og biologisk gammel skog. Opp mot 80 % av karbonet som er lagret i skogøkosystemet finnes i jorda. Det krever omlegging til mer lukket hogst og utfasing av flatehogst, fordi flatehogst øker CO2-utslippene fra jorda som det tar mange tiår å kompensere med ny skog. Og det er smart å utsette hogst i eldre skog fordi den tar opp og lagrer mye CO2, selv 50-100 år forbi hogstmoden alder (www.nibio.no 2021).

Les rapporten her: Skogkur 2030 - Siste sjanse for gammlskogen

– Norge har skoglevende arter som er sjeldnere og mer truet enn pandaen. Skogene de lever i må bevares før det er for sent, sier Christian Steel, generalsekretær i Sabima.

Mer vern – raskt!
Det er seks år siden Stortinget vedtok at 10 prosent av norske skoger skal vernes, men uten å sette noen klar frist eller konkret plan for når målet skal være nådd. Fortsatt er mindre enn 4 prosent av det produktive skogarealet i Norge vernet.

Med dagens tempo kommer vi ikke til å nå målet om 10 prosent vern før i 2051. Da er det antageligvis for sent for mange av våre mest verdifulle skoger og artene som lever der.

– Det haster å få gjennomført skogvernet. Mens miljømyndighetene jobber på sparebluss, hogges de verdifulle skogene. Norge har så lite gammel naturskog igjen at det sannsynligvis må restaureres for å nå Stortingets mål om 10 prosent vern, sier Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet.

Norge kan nå målene innen 2030
Miljøorganisasjonene krever at målet om 10 prosent vern må nås innen 2030, og har laget en plan for hvordan bevilgningene til skogvern bør trappes opp for å nå dette. Planen innebærer at det i 2024 settes av 1 milliard kroner til skogvern, og at dette beløpet må dobles innen fem år.

I tillegg foreslår organisasjonene flere tiltak for å styrke forvaltningen av og miljøtilstanden i skogen, for eksempel ved å fjerne miljøskadelige skogbrukssubsidier, kartfeste og kartlegge gammelskogen, unngå hogst av biologisk verdifull og verneverdig skog, innføre meldeplikt på hogst og sikre bedre informasjon til skogeierne.

– Et tiltak for å redusere kostnadene er at staten slutter å betale seg selv for vern ved å utbetale erstatning til Statskog. Disse pengene går uansett tilbake til statskassa og bør derfor holdes utenfor skogvernbudsjettet, sier generalsekretær i WWF Karoline Andaur.

Foreslår 200 viktige områder for vern
Skogkur 2030 viser hvilke skogtyper som mangler eller er underrepresentert i skogvernet, og foreslår hvordan dette kan rettes opp, basert på skogforskernes mangelanalyse (NINA 2016).

Skogvernet har hittil i alt for stor grad blitt gjennomført i høyereliggende skog og lavproduktive områder. Det må vernes mange og større arealer på produktiv skog i lavlandet og i kyststrøk i sør. Det er også behov for flere skogvernområder i Vestfold, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland og Møre og Romsdal. Samtidig må underrepresenterte skogtyper inkluderes, for eksempel edelløvskog-typer.

– Miljømyndighetene må begynne å bestille hva slags skogområder de ønsker å verne, heller enn å vente på at grunneierne skal finne på det selv. Ellers er faren stor for at de mest verdifulle skogene hogges i mellomtiden, sier Gina Gylver, leder i Natur og Ungdom.

På oppdrag fra organisasjonene har BioFokus plukket ut 200 verdifulle skoger som må prioriteres for vern. Bevaring av disse vil dekke viktige mangler i det norske skogvernet og på den måten ivareta naturarven vår. Områdene er nærmere beskrevet i rapporten.

Miljøorganisasjonenes krav til regjeringen og strategi for 10 prosent skogvern av produktiv skog
▪ Sett en forpliktende frist for når skogvernmålet skal være gjennomført.
▪ Lag en målrettet opptrappingsplan for skogvernet.
▪ Øk skogvernbudsjettet – en årlig norsk skogvernmilliard i 2024 er et minimum.
▪ Kartfest den gamle naturskogen som ikke har vært flatehogd og kartlegg mangfoldet der.
▪ Innfør hogststopp i biologisk gammel skog og meldeplikt på all hogst.
▪ Fjern miljøskadelige skogbrukssubsidier som skader gammel naturskog som aldri har vært flatehogd.
▪ Bestill vern av prioriterte og hogstutsatte skogtyper.
- Sikre representativitet og økologiske nettverk i skogvernet.
- Statsforvalteren må opplyse om frivillig vern og ta grunneierkontakt.

Andre krav med indirekte betydning for skogvernmålet
▪ Gjennomfør uavhengig kartlegging av miljøverdier i skog.
▪ Moderniser skogloven og likestill miljø og næring.
▪ Innfør nærnaturlov for å sikre vern av friluftslivsområder.
- Prioriter skogtiltak som er positive for både klima og miljø. Fleralderskogbruk må i langt større grad overta for skogbruk basert på snauflater og granplantasjer.
- Restaurer minst 15 % av forringet skogareal.
- Rett klimafokuset i skogforvaltningen mot skogens karbonlager.
▪ Fjern avkastningskravet til Statskog.
▪ Innfør fullstendig forbud mot bruk av utenlandske treslag.

Artikkelen ble sist oppdatert: 21.03.2022