Uttalelse vedtatt på Naturvernforbundets landsmøte på Hamar 22.-24. april 2022

Havforskningsinstituttet (HI) viser i en ny rapport bestilt av Fiskeridirektoratet at kunnskapsgrunnlaget for å kunne vurdere konsekvensene av slike anlegg er svakt og til dels mangelfullt. Tidligere forsøk med oppdrett av torsk indikerer allerede at utfordringene er store og alvorlige.

Det understrekes i rapporten at miljøeffekter av torskeoppdrett må inkluderes i gjenoppbyggingsplanen for kysttorsk, som nå er truet langs hele kysten. Videre heter det at vi allerede nå har kunnskap nok til å fastslå at det ikke bør etableres torskeoppdrett i områder der det er gytefelt for torsk, og at dette spesielt gjelder fjorder med små sårbare kysttorskbestander.

Rapporten påpeker videre at det er store kunnskapshull angående mulig genetisk påvirkning på villtorsk. Risikoen vurderes likefullt å være enda høyere enn den er mellom oppdrettslaks og villaks siden torsk også gyter i merdene den står i, og derfor ikke er avhengig av å rømme for å kunne blande gener med ville bestander – slik laks er. Dette poenget er særlig aktuelt, da ny forskning viser at bestander av kysttorsk har en form for «supergener» som gjør den mer tilpasningsdyktig i møte med klimaendringer og andre miljømessige forandringer. Følgelig kan genetisk påvirkning på villtorsk svekke dens muligheter til å tilpasse seg økosystemendringer som vil komme i tiden framover.

På samme måte som med laks kan oppdrettet torsk både gjennom rømming og direkte fra åpne merder spre sykdommer og parasitter til villtorsk og annen fisk.

Det er sterke indiksjoner fra både forskning og fiskernes egen erfaring på at vandrende torsk skyr områder med mye lakseoppdrett fordi den oppfatter lukt eller andre signaler. På tilsvarende måte kan torskeoppdrett endre både kysttorsk og andre arters atferd og vandringsmønster. Også anadrom fisk som sjøørret og sjørøye kan påvirkes.  Torsk er en naturlig predator for smolt av disse artene, og torskeoppdrett vil kunne fortrenge disse fra deres naturlige beiteområder.

Naturvernforbundet er av den oppfatning at eventuelt oppdrett av torsk kun må forgå i lukkede anlegg – og da i anlegg som ikke forringer naturmangfold og landskap og ikke fortrenger tradisjonelle næringer. Kysttorsken har vært på rødlista i mange år; ytterligere oppdrettspress på fjordområdene vil ikke bedre situasjonen. Vi mener at i FNs «Naturrestaurerings tiår» er det nødvendig å fjerne alle åpne oppdrettsanlegg raskest mulig. Dette er også i henhold til føre-var-prinsippet jamfør naturmangfoldloven § 9. Praksisen med vederlagsfrie konsesjoner på torskeoppdrett må opphøre. Isteden må insentivene fremme lukket teknologi på egnede lokaliteter.