Slaget om Hardanger

Sommerens og høstens mest omtalte miljøsak, spørsmålet om kraftlinjene i Hardanger, blusser nå opp igjen.

Protestmarsj i Hardanger

Engasjer deg!

I juli vedtok de rødgrønne å gjennomføre utbyggingen av kraftlinjene. Etter massive protester kom snuoperasjonen i august.

Det viser at det nytter å engasjere seg!

Saken er langt fra vunnet, og du trengs derfor i kampen videre!

– Bli medlem her
– Verv en venn her

Denne uka kommer et utvalgt utnevnt av regjeringen til å komme med fire fagrapporter om kraftsituasjonen i Hardanger. En rapport utgitt av Bevar Hardanger viser at en kraftig satsning på energieffektivisering kan fjerne behovet for den omstridte linja.

Les rapporten her

 Naturvernforbundet har lenge bedt regjeringen utrede muligheten av å løse problemene i Bergensområdet med en kraftfull satsing på energieffektivisering.

– Milliarden som skal brukes til å bygge ei naturødeleggende kraftlinje bør i stedet gis som støtte til familier og næringsliv i Hordaland, slik at de kan iverksette store og viktige tiltak for å få ned strømforbruket. Det vil være bra både for lommeboka og miljøet, sier leder i Norges Naturvernforbund Lars Haltbrekken.

Hva slags politikk vil vi ha?

Spørsmålet om kraftmaster i Hardanger handler om hvilken natur- og energipolitikk vi vil ha i Norge. Det er ikke nødvendigvis slik at man må velge mellom nok strøm til Bergen og bevaring av den viktige Hardanger-naturen, selv om det til tider kan høres slik ut i debatten.

Både regjering og Storting har sagt at uberørte naturområder må vernes om for å stanse tapet av naturmangfoldet. Mange truede planter og dyr er avhengige av slike områder for å overleve. Kraftlinja i Hardanger vil gå rett gjennom nettopp slike områder, og effekten på naturmangfoldet vil være ødeleggende og uten angrefrist. 

Utregninger som Naturvernforbundet har gjort, viser at energieffektivisering kan redusere kraftbehovet i Bergen betydelig.

Å bruke penger på å legge om energibruken, for eksempel ved å gi støtte til husholdninger og industri i Bergensområdet, er det mest miljøvennlige tiltaket. Det vil føre til lavere strømregninger, og det kan stille behovet for kraftlinjene i et helt nytt lys.

Derfor er Naturvernforbundet mot kraftlinjene:

De opptil 40 meter høye mastene skal etter planen gå mellom Sima innerst i Hardangerfjorden og helt ut til Samnanger 40 minutter fra Bergen. Her er de viktigste grunnene til at de planlagte mastene må stanses.


– Linja vil gå tvers gjennom økologisk verdifulle naturtyper og gjøre uopprettelig skade på økosystemer.

  • Området har spesielt variert og rik natur. Truede arter som kongeørn og jaktfalk har leveområdet sitt her.
  • Området har naturkvaliteter som gjør at Naturvernforbundet tidligere har foreslått å sikre området etter naturvernloven.
  • Stedegen topografi, klima og variert berggrunn bidrar til et mangfold av vegetasjonstyper.
  • Kraftlinjer er Norges største fuglefeller, og årlig drepes store mengder fugl som følge av kollisjon med linjer. Det er også i Hardanger konkludert med at linjene representer en betydelig kollisjonsrisiko.
  • Inngrepsfrie naturområder (INON) er områder som ligger en kilometer eller mer iluftlinje fra tyngre tekniske inngrep. Slike områder er svært viktig for naturmangfoldet, og blir mer og mer sjeldne. Dette er viktige levesteder for en rekke truede og sårbare arter. Den vedtatte kraftlinjetraseen i Hardanger vil gå gjennom slik natur, og bidra til å motarbeide Stortingets mål om å stanse tapet av inngrepsfri natur.

– Linja vil redusere villreinens leveområder

  • Norge har et særskilt internasjonalt ansvar for å bevare villreinen. Kraftlinja vil berøre både Hardangervidda villreinsområde og Oksenhalvøya villreinsområde. Ettersom reinsdyr svært sjelden krysser slike barrierer som en kraftlinje representerer, blir disse områder gjort utilgjengelige for reinen.
     

– Det finnes alternative løsninger som Statnett ikke har sett på ennå

  • Statnett, som har vurdert de forskjellige alternativene opp mot hverandre, har ikke i sitt mandat at de skal utrede hvordan mer effektiv bruk av den energien vi allerede har kan bidra til å bedre energibalansen i Bergensområdet. Dette alternativet har med andre ord ikke blitt med i vurderingen.
  • Hvis milliarden som er planlagt brukt på luftspennet i Hardanger i stedet brukes til energieffektivisering, vil det frigjøre 2 til 3 terrawatt-timer med strøm. Dette tilsvarer nesten en tredjedel av kraftproduksjonen i området. Det ville vært et solid bidrag til kraftbalansen og samtidig gi Bergen trygg strømforsyning.