Gå i gang med miljøjobben

Den nye plattformen fra de rødgrønne inneholder viktige miljøløfter. Det viktigste nå blir å realisere konkrete tiltak som kan redusere klimagassutslippene og stanse tap av arter og naturtyper.

Lars Haltbrekken taler

De rødgrønne har flertall og kan gjennomføre en så ambisiøs miljøpolitikk de ønsker med utgangspunkt i Soria Moria 2, sier Lars Haltbrekken, leder i Norges Naturvernforbund.

Utslippskutt. – Vi er glade for at regjeringen vil øke kuttene i klimagassutslipp fra 30 til 40 prosent innen 2020. Konkrete tiltak og virkemidler for å få dette til må på plass i det reviderte klimaforliket neste år.

Klimadirektorat. Statens forurensningstilsyn skal bli et klima- og forurensingsdirektorat, i tråd med Naturvernforbundets innspill til regjeringen i 2008. 
   Opprettelsen av eget klimadirektorat vil bety mye for klimapolitikken og arbeidet med reduserte utslipp. Vi tror dette vil gi mer styrke og makt til miljøinteressene på bekostning av de som forurenser, sier Haltbrekken.

Energisparing. Målet om en vesentlig reduksjon i energibruken i bygg er et av de viktigste klimamålene i plattformen. – Regjeringens mål må være å spare 12 TWh årlig innen 2020 og 40 TWh innen 2040. Til det trengs et helt nytt virkemiddelapparat; utstrakt informasjonsvirksomhet er ikke lenger tilstrekkelig. Regjeringen må pålegge energiselskapene å betale for kundenes energieffektiviseringstiltak gjennom et pliktig energisparesystem, sier Haltbrekken.
Fra andre land vet vi at dette er et effektivt tiltak.

CO2-fangst. Regjeringen vil avvente bygging av fangstanlegget på gasskraftverket på Kårstø. Kårstø-anlegget får årlig 320 000 gratis utslippskvoter av staten. Med dagens kvotepris på 13,3 euro tilsvarer det en subsidiering på mer enn 37 millioner kroner.
– Mens vi venter på fangsanlegget, fortsetter gasskraftverket med store klimagassutslipp. Vi krever at gasskraftverket må betale full kvotepris og CO2-avgift på samme måte som oljeindustrien fram til rensing er på plass, sier Haltbrekken.

Samferdsel. Regjeringen vil føre en svært restriktiv linje i omdisponeringen av dyrket jord.
– Det er veldig bra. Det må innebære en revisjon av flere av veiprosjektene som planlegges, bl.a. firefelts E 6 fra Kolomoen og nordover i Hedmark. I stedet må det satses på trafikksikkerhetstiltak på eksisterende veier, som gir stor sikkerhetseffekt uten å være en trussel for miljøet.

Naturmangfold.
Regjeringen sier den vil bruke den nye naturmangfoldloven aktivt for å redusere antall truede arter og naturtyper, og øke skogvernet slik at naturmangfoldet ivartas. Det vil kreve satsing på skogvern langt utover det som kommer gjennom frivillig vern, skal vi nå forskernes anbefaling om 4,6 prosent vern av produktiv skog på kort sikt, sier Haltbrekken. Regjeringen kommer ikke utenom mer myndighetsstyrt vern av skog for å nå denne målsetningen.

Rovdyr. Regjeringen foreslår at svensknorske ulverevir skal regnes inn i norske bestandsmål. – Dette forutsetter at de totale bestandsmålene øker tilsvarende, sier Haltbrekken. – Ellers betyr det at Norge fraskriver seg ansvaret for en levedyktig norsk ulvebestand. Det ville være uholdbart i lys av Norges internasjonale forpliktelser.

Internasjonal miljøpolitikk. Norges Naturvernforbund er glade for at regjeringen satser på en forpliktende klimaavtale for de rike landene og vil videreføre klima- og skogsatsingen. – Det er bra at regjeringen presiserer at bistands- og utviklingsarbeidet skal være fattigdomsrettet, men vi ber også om at klimasatsingen og fattigdomsreduksjon sees i sammenheng. Det er stort behov for en massiv satsing på enkel forbrenningsteknologi rettet mot de fattigste, noe som kan redusere energibehovet til en familie med 50 prosent. Dette vil redusere press på naturressurser, redusere helseproblemer, og gi lavere klimagassutslipp, sier Haltbrekken.