Naturvernforbundet samarbeider med russiske organisasjoner på Kola, i Karelen og i St. Petersburg. Klima og atomspørsmål er blant de viktigste miljøsakene vi jobber med.

Klima
Russland har verdens tredje høyeste utslipp av klimagasser, og er svært avgjørende i internasjonal klimapolitikk.

Russland må øke sitt klimamål. Målet om 15-25 prosent kutt i 2020 er trolig langt under de forventede reduksjonene, som vil komme på grunn av moderat økonomisk vekst og vedtatte energieffektiviseringsmål. Dersom ikke Russland skjerper målet står vi i fare for at det genereres nye overskuddskvoter (såkalt hot-air) frem mot 2020.

Det er også viktig at overskuddskvotene landet har fra Kyoto-avtalen må slettes. Point Carbon anslår Russlands overskudd til å være 7,2 mrd tonn CO_2.[1] Dersom disse overføres og benyttes i en ny klimaavtale vil alle utslippskutt som i dag er lovet frem mot 2020 bli kansellert av disse overskuddskvotene.

Naturvernforbundet hjelper den store paraplyorganisasjonen Russian Socio-Ecological Union (RSEU) med å bygge opp sitt klimaarbeid. I tillegg til finansiering jobber vi sammen med RSEU blant annet med å utvikle policy, etablere samarbeid med relevante aktører og forberede deltakelse i klimaforhandlinger.

Russland har trolig verdens største energisparepotensial, sammen med våre partnere jobber vi for å fremme energieffektivisering som den raskeste, mest klimavennlige og mest lønnsomme løsningen på utfordringene i energisektoren.

Naturvernforbundet driver også skoleprosjektet SPARE om energi og klima i Russland sammen med RSEU. Mer enn 500 russiske skoler deltar hvert år i prosjektet, som setter i gang praktiske energispareaktiviteter, og gir informasjon til foreldre og lokalsamfunn. I tillegg får lærerne kursing i energi- og klimaspørsmål.

Atomkraft
Gjennom flere år har Naturvernforbundet samarbeidet med en gruppe organisasjoner i Nordvest-Russland for å stenge ned gamle og utrangerte atomreaktorer.

De eldste reaktorene ved Kola og Leningrad atomkraftverk har passert sin anbefalte levetid på 30 år, og fått forlengelse med 15 år. Reaktorene regnes blant de farligste i verden, og kan aldri oppgraderes til vestlige sikkerhetsstandarder.

Dekommisjonering, det vil si avvikling av atomkraftverk, er en lang, tidkrevende og ikke minst dyr prosess. Ifølge russisk lov skal det foreligge planer for dekommisjonering fem år før anbefalt levetid går ut. Slike planer finnes verken for Kola eller Leningrad atomkraftverk, og det er heller ikke satt av penger til prosessen. I stedet forlenges konsesjonene uten at det gjennomføres verken konsekvensanalyser eller høringsrunder.

De eldste reaktorene skal stenges i 2018, og en dekommisjoneringsplan må være klar i 2013. Det betyr at arbeidet med å få på plass en plan og tilstrekkelig finansiering til nedstenging må starte umiddelbart.

Vanskelig å være russisk miljøorganisasjon
En viktig del av det arbeidet Naturvernforbundet har gjort gjennom flere år, har vært å bidra til å bygge opp lokale russiske miljøorganisasjoner. Det daglige miljøvernarbeidet i Russland er langt vanskeligere enn for en hvilken som helst norsk organisasjon. De må fortsatt kjempe for å få delta i beslutningsprosesser på lokalt nivå, og det er mange som ikke anerkjenner organisasjonene som en stemme i samfunnet.

Naturvernforbundet har nylig utarbeidet en rapport som avdekker gjentatt trakassering og politisering av organisasjonene. Angrep på russiske miljøvernere har også nådd vår partner Russian Socio-Ecological Union. 13. april ble kontoret til RSEU i Samara raidet av sikkerhetsmyndigheter, datamaskiner og dokumenter ble tatt, og det skal etter sigende være åpnet en straffesak for «ekstremisme» mot co-president i RSEU Sergej Simak.

Naturvernforbundet frykter at trakassering og politisering av organisasjonene er en langsiktig strategi fra myndighetene for å redusere deltakelse fra det sivile samfunn i store og viktige miljøprosesser, blant annet i Nordområdene. I 2009 har store organisasjoner som Den allrussiske unionen for naturvern og Det russiske geografiske samfunn blitt tatt over eller forsøkt tatt over av krefter i tilknytning til regjeringspartiet Edinaja Rossija. Det forekommer også bevisst manipulering av organisasjonenes mulighet til å delta som høringsinstanser ved konsekvensutredninger. 

Naturvernforbundet frykter at russiske myndigheter i stor grad kommer til å bruke politisk kontrollerte organisasjoner som alibi i de potensielt kontroversielle miljøsakene, slik at de kan si at de har invitert det sivile samfunnet inn i prosessene mens rollen til de reelle organisasjonene blir sterkt svekket.

Den russiske miljøpolitikken har ikke mye legitimitet i befolkningen, og denne legitimiteten kommer til å svekkes ytterligere dersom miljøorganisasjonene stenges ute fra deltakelse i overordnede prosesser.

Strenge lover for organisasjonsarbeid skaper også mye byråkrati for organisasjonene, og kun organisasjoner med tett tilknytning til myndighetene nyter godt av den lille statlige støtten som deles ut til sivilt samfunn. Inntekter fra medlemsavgift er ingen reell mulighet for disse organisasjonene, og inntekter fra reklame er bare i en sped begynnelse, og verdifull tid som kunne vært brukt til miljøarbeid må brukes til å sikre finansiering.

Den eneste finansieringsmuligheten som i realiteten gjenstår er prosjektstøtte fra utlandet.

---

[1]Point Carbon 2009: Assigned Amount Unit: Seller/byer analysis and impact on post-2012 climate regime