Tar avstand fra ordbruk i vindkraftdebatt
Naturvernforbundet er svært kritisk til den vindkraftutbyggingen som skjer over store deler av landet nå, hvor mange verdifulle naturområder går tapt, og som utøver et betydelig press på den samiske befolkningen vår. Likevel støtter vi ikke bruk av begrepet «etnisk rensing» om dette.
Naturvernforbundet trenger tillit og oppslutning for å få gjennomslag. Våre argumenter skal være godt oppbygd forstålige og faglig solide. Å knytte begrepet «etnisk rensning» til debatten om ødeleggelse og nedbygging av samisk natur og kultur er ikke i tråd med Naturvernforbundets syn.
– En slik ordbruk støtter vi ikke, sier Silje Ask Lundberg, leder i Naturvernforbundet.
Etnisk rensing som begrep ble utbredt for å beskrive de grusomme forholdene i Bosnia-Herzegovina under borgerkrigen. Det er ingen omforent definisjon av begrepet, men FNs kommisjon av eksperter definerte begrepet slik i sin rapport til FNs sikkerhetsråd i mai 1994: “a purposeful policy designed by one ethnic or religious group to remove by violent and terror-inspiring means the civilian population of another ethnic or religious group from certain geographic areas.”
Naturvernforbundet er opptatt av å holde en saklig tone, også i vindkraftdebatten. – Miljødebatten skal være saklig og kunnskapsbasert, med respekt for meningsmotstandere, sier Ask Lundberg.
At vi er sterke motstandere av vindkraft i samiske naturområder skal ingen tvile på. Naturvernforbundet krever at hensyn til natur, friluftsliv og reindrifta komme først, og vi jobber hardt nå blant annet for at energimyndighetene skal stanse planene om Davvi vindkraftanlegg i Finnmark.
– De berørte områdene i Lebesby og Tana kommuner er svært viktig for vårt samiske urfolk, sier Silje Ask Lundberg. Det hellige fjellet Rásttigáisá ligger i umiddelbar nærhet til planområdet for vindkraftverket, og utbygging vil være svært negativt for reinbeiteressurser og trekk- og flyttveier. Les mer om argumentene mot Davvi vindkraftverk her.