– Skammelig ulvepolitikk

Stortingsflertallet går langt i retning av å vedta nesten-utryddelse av ulven. – Det er et natursyn som likner ubehagelig sterkt på det som lå til grunn da Stortinget gikk inn for utryddelse av rovdyr på 1840-tallet, konstaterer Lars Haltbrekken, leder i Naturvernforbundet. – Med en slik innstilling er ulven dømt til å bli stående på lista over våre mest utrydningstruede arter for all framtid.

– Dette setter oss i et latterlighetens skjær internasjonalt, og vil naturlig nok vekke oppsikt. Blant 28 euopeiske land med ulvebestander er det bare 2-3 land som har færre ulver enn Norge. En lang rekke mindre land, med mye mindre utmarksarealer, holder seg med bestander på 200 dyr eller mer. Nå går det mot masseslakt av ulv til høsten: Norge må da halvere sin allerede komisk lille bestand basert på de seks ynglende familiegruppene i 2015?

Vedtaket innebærer forlengelse av taket på bare tre årlige ynglinger. Kombinert med en rekke mindre innstramninger går det mot et enda hardere forvaltningsregime. Tilfeldigheter kan bli utslagsgivende for om ulven klarer seg i fortsettelsen. 

– Vedtaket gir minimale marginer i forhold til krypskyting, sykdom, angrep fra skabb og påkjørsler. Samtidig vil problemet med innavl forsterkes, sier Haltbrekken.

Ulven har en naturlig plass i norsk natur
–   Om Stortinget vedtar nærmest å utradere en art de ikke liker, hvordan skal vi kunne argumentere for at andre land bør ta vare på sine utrydningstruede arter, spør Haltbrekken. – I et land som Danmark legger de til rette for en bestand på ti familiegrupper. Vi går motsatt vei. Det er skammelig.

Naturvernforbundet har sammen med andre miljøorganisasjoner foreslått en vesentlig økning i bestanden av ulv i Norge. Utgangspunktet er at ulv er og skal være en naturlig del av norsk natur og at bestanden derfor må sikres levedyktighet på sikt ved å:

  1. Øke bestandsmålet. og sikre minst 15-20 familiegrupper av ulv i Norge.
  2. Utvide ulvesona betydelig, fra dagens 5,5 % av Norges areal til 14 %.

Rovdyr sikrer mer mangfold og bedre balanse mellom artene i naturen, og de bidrar til sunnere bestander av store hjortedyr. Vissheten om at vi fortsatt har intakt natur med innslag også av rovdyr, gir merverdi til naturopplevelsen for svært mange av oss. Dette er også nedfelt i lovverket. Når det heter i Naturmangfoldlovens formålsparagraf at  «Naturen har egenverdi», er ulven selvsagt ikke ment som et unntak.

– Ulven er kritisk truet på den norske rødlista fra 2015. En mindre innsnevring av ulvesonen og forlengelse av taket på tre årlige ynglinger gjør ulven vår svært utsatt for ikke-tilsiktede hendelser. Det gir minimale marginer f eks i forhold til krypskyting, sykdomsutslag og tilfeldige påkjørsler – og innavlsproblemet vil forsterkes, avslutter Haltbrekken.