– Stans all jakt i ulvesonen

Naturvernforbundet klaget i dag på vedtaket om å skyte 17 ulver inne i ulvesonen. – Klima- og miljøminister Ola Elvestuen må si nei til all ulvejakt i ulvesonen. Det finnes ikke biologisk eller juridisk grunnlag for å skyte tre stabile og forutsigbare ulvefamilier innenfor ulvesonen, sier Arnodd Håpnes, fagleder i Naturvernforbundet.

Ulv i snøen

Den 6. september vedtok rovviltnemndene å skyte tre ulvefamilier på til sammen 17 ulver inne i ulvesonen; Letjennaflokken, Rømskogflokken og Mangenflokken.

– Dette er fullstendig uakseptabelt. Ulven er kritisk truet, og vi har et ansvar for å ta vare på den. Jaktvedtaket er ikke basert på kunnskap, og det er et soleklart brudd på naturmangfoldloven og Bernkonvensjonen. Det er også i direkte konflikt med Stortingets todelte målsetting, som sier at rovdyra skal forvaltes på en økologisk og bærekraftig måte. Vi finner ingen biologisk, viltfaglig eller juridisk begrunnelse som tilsier at jakt på ulv innenfor ulvesonen er forsvarlig, sier Håpnes.

– En ren provokasjon
Naturvernforbundet mener at nemndenes vedtak er konfliktdrivende. Blant familiegruppene som skal skytes er Rømskogflokken, som lever i grenseområdene mellom Norge og Sverige. Det betyr at de to landene deler forvaltningsansvaret for disse ulvene. Svenskene på sin side har avvist Norges ønske om å skyte ulvene, fordi de mener den skandinaviske ulvebestanden er for svak. I Sverige er det 300 ulver, i underkant av hva som regnes som bærekraftig.

–  Dette er en ren provokasjon. Når nemndene trosser svenskenes anbefalinger om å spare grenseflokken i Rømskog, gjør de et norsk-svensk forvaltningssamarbeid utopisk, sier Håpnes. Naturvernforbundet mener det er svært alvorlig at ulveforvaltningen i Norge skaper problemer for svensk ulveforvaltning. For andre året på rad har svenskene avlyst egen lisensjakt på ulv fordi de vil bygge opp sin delbestand til et bærekraftig nivå.

«Uheldig»
 «Naturvårdsverket mener det er uheldig om lisensjakt, som kan påvirke størrelsen på den svenske ulvebestanden, blir tillatt i Norge. Et vedtak om lisensjakt på ulvene i Rømskogreviret og felling av ulvene, kan gjøre det vanskelig å fortsette arbeidet med å oppnå og opprettholde en gunstig bevaringsstatus for den svenske ulvestammen», skriver det svenske Naturvårdsverket i brev av 3. september 2019.

Hvis klima- og miljøminister Ola Elvestuen ikke stanser jakten på de tre ulvefamiliene, vil det ramme utviklingen til hele den svensk-norske ulvestammen, blant annet ved at færre valper vil vandre fra Norge til Sverige. 95 prosent av alle norskfødte valper vandrer over svenskegrensen. Dette spørsmålet er ikke tatt opp til vurdering av nemndene. Naturvernforbundet mener at Norge er forpliktet til å innhente uttalelser fra svenske miljømyndigheter knyttet til denne problemstillingen.

Kan føre til større tap av beitedyr
Naturvernforbundet mener at utskyting av stabile ulvefamilier i Norge vil åpne opp for vandring av streifulver fra Sverige og inn i norske beiteområder.

– Slike enslige, vandrende ulver er de som forårsaker de aller fleste og størst skadene på beitedyr. Økt skadeomfang kan faktisk bli resultatet hvis nemndenes vedtak gjennomføres. Denne kunnskapen har nemndene merkelig nok sett helt bort fra, sier Håpnes.

Her kan du lese Natuvernforbundets klage på vedtak om lisensjakt på ulv i ulvesona i region 4 og 5.

Fakta om ulven
▪ Ulven er en kritiske truet art i Norge (CR, Rødlista 2015) og fredet av Kongen i statsråd.
▪ Den totale sørskandinaviske bestanden har gått betydelig tilbake de fire siste årene.
▪ Svenske myndigheter har anbefalt at Norge ikke vedtar skyting av grenseflokken i Rømskog.
▪ Den helnorske delbestanden har gått ned siste året. Etter siste jakt og før årets yngling hadde vi bare 43-45 norske ulver.
▪ Det er foreløpig vedtatt en samlet kvote på skyting av 23 ulver på utsiden av ulvesonen. Totalt er det vedtatt skyting av 40 ulver i Norge i vinter.
▪ Det er en kritisk genetisk status i bestanden. Det kan bare kan reduseres gjennom innvandring samt økning i bestanden.
▪ Krypskyting er en kritisk faktor med dokumentert stort negativ betydning, men som ikke hensynstas eller vurderes når jaktkvotene settes.