De rene norske fjordene er et internasjonalt varemerke, et varemerke for reiseliv og sjømat av høy kvalitet. Dette varemerket er nå truet av gruvenæringas nye planer om å dumpe avfall rett i norske laksefjorder.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har godkjent reguleringsplanen som gir gruveselskapet Nussir ASA tillatelse til å dumpe to millioner tonn gruveavfall per år i Repparfjorden de neste 30 årene – og sannsynligvis lenger.

Konsekvensene av å dumpe gruveavfall i Repparfjorden er uten tvil alvorlige for livet i fjorden. Alt liv i utslippsområdet vil bli begravd under enorme mengder tungmetallholdige masser. I tillegg vil små steinpartikler og kjemikalier spre seg lenger utover i fjorden. Ingen vet hvor langt, eller hvor mye av massen som vil spre seg. Til det er undersøkelsene som er gjort for dårlige. Det vi vet er at små partikler i vannet er skadelig for fisken, og at utslippet skjer midt i et gyteområde for kysttorsken. Hvordan utslippet vil påvirke gytefeltet, er ikke undersøkt. Repparfjorden er en av 29 nasjonale laksefjorder som skal ha et særskilt vern mot naturinngrep som kan skade laksen. Dumping av gruveavfall med finpartikler, kjemikalier og tungmetaller er ikke forenlig med dette målet.

Ødeleggelse av livet i Repparfjorden er alvorlig i seg selv, men ikke unik. I Førdefjorden i Sogn og Fjordane er det søkt om å få dumpe seks millioner tonn gruveavfall og kjemikalier årlig. Også Førdefjorden er valgt ut som nasjonal laksefjord. Også her finnes gyteplasser for en rekke fiskearter. Et ja til dumping i Repparfjorden vil gjøre det lettere å si ja til dumping også i Førdefjorden, og til andre fremtidige prosjekt. Dette har vi som en viktig reiselivsnasjon og sjømatnasjon ikke råd til.

Skal Norge fortsatt være en stor og viktig internasjonal leverandør av unike naturopplevelser og trygg sjømat, er vi helt avhengig av et rent hav- og fjordmiljø, intakte gyte- og oppvekstområder og produktive økosystem i fjordene. Fiskeridirektoratet og Havforskningsinstituttet har sagt klart fra om at disse verdiene er truet av de planlagte utslippene, uten å bli hørt. Innspillene fra sjømatnæringen er heller ikke tatt hensyn til. Tillatelsen gis uten at det er gjennomført økonomiske analyser, som viser at tiltaket vil være samfunnsøkonomisk lønnsomt over tid. I tillegg snur departementet bevisbyrden i saken, ved at de mener utslipp av gruveavfall må tillates så lenge det ikke er bevist at utslippene vil være til stor skade for fjordmiljø og sjømatnæ- ring. Etter vår oppfatning er det uakseptabelt. Føre-var prinsippet er lovfestet og burde gjelde også i denne saken.

Norge er ett av bare fire land i verden som praktiserer dumping av gruveavfall i sjø. De andre landene, Tyrkia, Indonesia og Papua Ny-Guinea, tillater kun dumping på mye dypere vann, der det er lite marint liv. Disse landene snakker også alvorlig om å stoppe denne praksisen, slik som mange andre land allerede har gjort.

Ingen EU-land dumper gruveavfall i sjø, det gjør heller ikke store gruvenasjoner som USA, Canada eller Kina.

De norske fjordene har to ganger blitt kåret av National Geographics til verdens vakreste reisemål. Skal vi klare å opprettholde dette bildet av de rene, levende norske fjordene, er vi avhengig av at det reflekterer virkeligheten. Vi kan ikke tillate dumping av store mengder gruveavfall.

Norsk reiselivsnæring startet da engelskmenn på midten av 1800-tallet seilte inn fjordene og dro videre opp i elvedalene på jakt etter den unike norske storlaksen. Reiseliv er blant verdens raskest voksende næringer, med størst vekst innenfor naturbasert opplevelsesturisme. Her har Norge unike muligheter, men både fjord-, elv- og sjøbasert turistfiske er avhengig av at naturkvalitetene i våre fjorder tas vare på. Fisketurismen langs kysten vokser. Det samme gjør lakseturismen. Dette er langsiktige arbeidsplasser basert på fornybare ressurser, som det er viktig å ta vare på.

Den konflikten vi nå ser mellom gruveindustrien og reiselivsnæringen burde være unødvendig. Når resten av verdens store gruvenasjoner klarer å drive lønnsom gruvedrift uten bruk av fjorddeponi, burde vi også klare det i Norge. I mineralstrategien står det at «norsk mineralnæring skal være blant verdens mest miljø- vennlige og aktivt søke fremtidsrettede løsninger». Men regjeringen legger nå opp til at vår gruveindustri skal ha svakere miljø- og utslippskrav enn det som er normen internasjonalt. Å være fremtidsrettet ville vært å lære av de landa som har nullutslipp fra gruvedrift som visjon, de som jobber for usynlig gruvedrift, og de som aktivt velger løsninger som minimerer avfallsmengden fra gruvedrift.

Reiselivsnæringen og miljøvernere står sammen når vi nå ber Klima- og miljøminister Tine Sundtoft si nei til utslippssøknaden. Mineralene forsvinner ikke, og vi bør ha tid til å vente til det blir lønnsomt å utvinne dem, uten å bruke fjordene som søppelplass.

Hilde Solheim
Reiselivsdirektør i Hovedorganisasjonen Virke

Torfinn Evensen
Generalsekretær i Norske lakseelver

Lars Haltbrekken
Leder av Naturvernforbundet

Publisert i Klassekampen 29. mars 2014