13. Våre CO2-utslipp utgjør en minimal del av atmosfæren

All luft inneholder CO2. Det meste er naturlig. Det menneskelige bidraget er lite, sett i forhold til alt det som er der fra før. Hvordan kan da utslippene fra menneskelig aktivitet være så mye verre enn utslippene fra naturen selv?

Før den industrielle revolusjon var jordas karbonkretsløp omtrent i balanse. Planter, vekster,  vegetasjon, dyr, mennesker og all aktivitet på jorda i hav og på land tok opp omtrent like mye CO2 som det slapp ut. På den moten holdt nivåene seg mer eller mindre konstant. Dette vet vi, fordi vi kan studere historiske CO2-nivåer i atmosfæren gjennom iskjerneprøver.

Cirka 750 gigatonn CO2 går gjennom det naturlige karbonkretsløpet hvert år. Utslippene fra forbrenning av fossilt brennstoff og industrielle prosesser var i 2014 på 35,9 gigatonn CO2. Avskoging bidrar med enda noen gigatonn, men mengden blir liten sammenlignet med det naturlige kretsløpet. Men: CO2 akkumuleres i atmosfæren. Rundt 40 prosent av det vi slipper ut tas opp i en av de naturlige prosessene. Resten blir værende i atmosfæren, og bidrar dermed til økt global oppvarming.

Siden den industrielle revolusjon har mengden CO2 i atmosfæren økt fra 275 deler per milliondel luft til rett over 400 deler. Dette er etter all sannsynlighet den høyeste konsentrasjon på 15-20 millioner år. En naturlig endring på 100 ppm, som vi har kunnet dokumentere gjennom iskjerneprøver, tar mellom 5000 og 20 000 år. Endringen vi nå observerer har skjedd på kun 120 år, et svært kort tidsrom i jordas levetid.

Selv om våre utslipp bare er en liten del av karbonkretsløpet, kommer det altså i tillegg til det som allerede er der, og blir i atmosfæren i svært lang tid. Derfor øker nivåene, og dermed temperaturen.