Skrevet av Runa Falck Langaas

 «Utenlandske agenter»

For litt over to år siden, nærmere bestemt 21. november 2012, trådte en ny lov i kraft i Russland. Dette var lov nr 121-FZ, også kjent som loven om «utenlandske agenter». Den påla politiske, ikke-statlige organisasjoner (NGOer) å føre seg opp i et nytt register hos det russiske Justisdepartementet dersom de mottok økonomisk støtte fra utlandet. Samtidig måtte alt av nettsider og materiell merkes med «utenlandsk agent». Organisasjoner som nektet å registrere seg, risikerte å bli stengt av myndighetene. Ledelsen ville dessuten kunne bli straffet med bøter og opp til to års fengsel.

Etterlevning fra Sovjet

Betegnelsen «utenlandsk agent» stammer fra sovjettiden, og gir assosiasjoner til forræderi og spionasje. På 30-tallet ble millioner av sovjetborgere drept, mange av dem anklaget for å være utenlandske agenter. Ved å stemple organisasjoner på denne måten, vil myndighetene ødelegge organisasjonenes rykte, og mistenkeliggjøre dem blant folk flest. Hensikten er sannsynligvis å redusere de frivillige organisasjonenes troverdighet i den offentlige debatten. Russiske myndigheter sverter frivillige organisasjoner og gjør det veldig vanskelig å drive organisasjonsvirksomhet. Og det virker. Flere av Naturvernforbundets samarbeidsorganisasjoner vegrer seg nå for å rekruttere nye medlemmer. Det har blitt vanskeligere å forklare at miljøvern er en god sak og at de ikke jobber for utenlandske interesser. Dessuten kommer nye medlemmer i myndighetenes søkelys, og flere av aktivistene synes det er ubehagelig å skulle utsette folk for dette.

Vil ikke registrere seg

Naturvernforbundets partnere vil ikke registrere seg som utenlandske agenter, i og med at de faktisk jobber for russiske interesser, slik som å ta vare på russisk natur og miljømessig sikkerhet for russere. Dersom man registrerer seg som utenlandsk agent, sier loven at det vil bli flere inspeksjoner fra myndighetene, både planlagte og uannonserte inspeksjoner. Dette er enda en grunn til ikke å registrere seg. Samtidig er mange avhengig av utenlandsk pengestøtte.

Problematisk forskjellsbehandling

I perioden mars-september 2013 ble alle russiske NGOer sjekket av det lokale distriktets statsadvokat.  Naturvernforbundet har merket at det er store forskjeller i hvordan de ulike partnerne blir møtt av myndighetene. Friends of the Baltic i St. Petersburg har blitt godt behandlet.  Da de skulle fylle ut et spørreskjema, og måtte svare på om de drev lobbyvirksomhet, sa saksbehandleren at de kunne svare nei, selv om de forklarte at en del av virksomheten deres er å jobbe for strengere miljølover. Kjekt for Friends of the Baltic, men det viser likevel enda en negativ side ved den nye lovgivningen. Loven er så vagt formulert at den åpenbart kan benyttes etter de lokale myndighetenes eget godtbefinnende.

I strid med russisk og internasjonal lov

Loven strider med både internasjonale menneskerettigheter og russernes egen grunnlov, som begge skal garantere ytrings- og organisasjonsfrihet. FNs menneskerettighetsråd har uttalt at menneskerettighetsforsvarere har rett til å motta økonomisk støtte fra utlandet uten å bli mistenkeliggjort. Forholdene for det sivile samfunn, menneskerettigheter og pressefrihet har blitt betydelig verre etter at loven trådte i kraft. Sammenlignet med f.eks. menneskerettighetsorganisasjoner, har miljøvernsorganisasjoner lenge hatt greie arbeidsforhold i Russland. Etter den nye loven har situasjonen endret seg dramatisk.

Private selskap kveler kritikere

Naturvernforbundets partner Green World har hovedkontor i den tidligere lukkede atombyen Sosnovy Bor, rett utenfor St Petersburg. Denne organisasjonen har fått oppleve at loven kan brukes av andre enn myndighetene. De mottok en inspeksjon i mars 2013, men fikk senere beskjed om at de skulle inspiseres igjen, denne gangen på forespørsel fra Ecomet-S.

Ecomet-S er et selskap som smelter radioaktivt avfall om til andre metallprodukter som blir solgt uten noen spesiell merking. Det samme selskapet har også ført rettsak mot Green World, fordi informasjon på Green Worlds hjemmeside ødela forretningsryktet deres.  Green World vant tre ganger i retten, men saken krevde mye tid og det gikk med mye penger til juridisk arbeid. Green World har flere ganger kritisert selskapet i russisk og internasjonalt media for å ha brutt miljølover, og klarte en gang å utsette gjenåpningen av en fabrikk. Det er ganske åpenbart hvorfor Ecomet-S vil sette de grønne vaktbikkjene i Green World ut av spill.

Da Green World spurte påtalemyndighetene om hvor mange ganger organisasjonene ville bli inspisert, fikk de til svar at det ville skje så ofte som det ble forespurt av myndighetene, forretningsselskaper og russiske borgere. Green World er redd for at Ecomet-S har mulighet til å paralysere arbeidet deres.

Mystiske advarsler

Etter inspeksjonene i mars 2013, mottok Kola Environmental Center en advarsel om at organisasjonen måtte registrere seg som utenlandsk agent før de kunne drive med politisk aktivitet eller motta pengestøtte fra utlandet. Allerede i november 2012 ble Kola Environmental Center kontaktet anonymt av en som advarte om at de ville få problemer med den kommende loven om utenlandske agenter, med mindre de trakk seg fra samarbeidsprosjektet med Naturvernforbundet om å stenge atomreaktorene i nordvest-Russland. Dette prosjektet er støttet av Utenriksdepartementet over Handlingsplanen for atomsaker. Samme måned fikk de besøk på kontoret av en som presenterte seg som Mikhail fra grensetjenestedepartementet. I følge ham skulle det skrives en rapport om transnasjonale samarbeid, og Kola Environmental Center ble bedt om fortelle om deres samarbeid med norske organisasjoner. Kola Environmental Center ba om å få en kopi av rapporten, men Mikhail sa at den var hemmelig. I tillegg til dette har et av medlemmene fått en telefon fra FSB (tidligere KGB) der han ble bedt om å anmelde lederen for lovbrudd.

Som følge av dette presset, besluttet Kola Environmental Center i begynnelsen av 2013 å ikke ta i mot pengestøtte fra utlandet inntil videre.  Etter å ha mottatt en advarsel fra påtalemyndighetene etter inspeksjonen, ble de enda mer skeptiske og usikre på hva de burde gjøre. I juli bestemte de seg for å prøve å ta i mot donasjoner igjen, for å kunne fortsette miljøvernsarbeidet. Så langt har det ikke bydd på videre problemer. Likevel har inspeksjonene i forbindelse med utenlandsk agent-loven tatt mye tid og vært en stor belastning for organisasjonen.

– Det sier seg selv at det blir vanskelig å konsentrere seg om det politiske miljøvernsarbeidet under slike forhold.

Hvilke muligheter har russiske NGOer?

Russisk miljøbevegelse er vant med usikre og vanskelige forhold, men siden 2012 har situasjonen blitt mye mer krevende. Situasjonen fremover er fortsatt uklar. Ett år etter at Kola Environmental Centre mottok advarsel fra påtalemyndighetene, virker det ikke som det har hatt noen innvirkning på arbeidet deres. Miljøvernerne senker likevel ikke skuldrene, de føler de må være forberedt på en hvilken som helst situasjon. De ulike organisasjonene forholder seg ulikt til den nye lovgivningen. Noen har allerede bestemt seg for hvordan de skal tilpasse seg de nye forholdene, mens andre heller venter og ser. Kort fortalt er det fem måter å forholde seg til reglene på:

1. Registrere seg

Dette er kanskje den mest åpenbare løsningen, men ingen av Naturvernforbundets samarbeidspartnere har valgt dette alternativet. Ingen føler seg som noen «utenlandsk agent», og denne merkelappen vil gjøre det enda vanskeligere å mobilisere innbyggerne og promotere miljøvernssaken. En annen praktisk grunn til å ikke registrere seg, er at dette medfører ekstra rapporteringskrav.

2. Unngå utenlandsk pengestøtte

Mange ikke-statlige organisasjoner i Russland arbeider med små budsjetter og krever lite pengestøtte. Uten utenlandske donasjoner, blir man ikke rammet av denne loven. Myndighetene har likevel mange andre måter å kneble organisasjonene på, dersom de skulle finne det nødvendig.

3. Unngå politikk

Denne tilnærmingen er litt vanskeligere, fordi linjene er så uklare. Hva er politikk, i russiske myndigheters øyne? Likevel er det flere av Naturvernforbundets samarbeidspartnere som prøver denne løsningen. Green World har for eksempel sluttet med direkte lobbyvirksomhet, og skriver i stedet dokumenter som blir brukt av partier i opposisjonen.

4. Opprette tvillingorganisasjoner

Ved å opprette en stiftelse med samme styre, som kan ta i mot pengene, mens den medlemsbaserte organisasjonen driver med politikk, kan man prøve å lure seg unna systemet.

5. Opprette et forretningsselskap

En lignende mulighet er å bruke et forretningsselskap som tar i mot pengene, og tilbyr tjenester som å organisere konferanser og skrive ut rapporter. Friends of the Baltic har gått inn for dette alternativet.

Tradisjon for godt samarbeid

Norge har lenge hatt et godt forhold til «vår store nabo i øst». Faktisk er vi det eneste av fjorten naboland som Russland aldri har vært i krig med. Naturvernforbundet har samarbeidet med russisk miljøvernbevegelse siden begynnelsen av nittitallet. I dag har organisasjonen fem partnerorganisasjoner i Russland; Green World, Kola Environmental Centre, Friends of the Baltic, Public Fund for Nature, og Russian Socio-Ecological Union. Men etter at loven om «utenlandske agenter» trådte i kraft har livet blitt vanskeligere for russiske miljøvernere.

Ingen av Naturvernforbundets partnerorganisasjoner har blitt stengt eller registrert som utenlandske agenter. Loven har likevel ført med seg utallige kontroller som har tatt mye tid bort fra sakene de egentlig skal jobbe med. Naturvernforbundet overfører penger og samarbeider uten problemer. Det virker som om myndighetene ikke er helt sikre på hva de skal gjøre videre. Enn så lenge virker de tilfredse med å ha enda et virkemiddel i lommen for å fjerne brysomme organisasjoner og kvele det sivile samfunn.