Gruvedrift og miljø
Gruvedrift gir oss nyttige metaller og mineraler, men skaper også store miljøproblemer på grunn av naturinngrep, forurensning og avfallsproblematikk. I tillegg kan gruvedrift være en trussel mot naturbaserte næringer som fiske og reindrift.
Gunnar ReinholdtsenDet er rike forekomster at mineraler i Norge, og vi har en lang historie med gruvedrift. Det har gitt arbeidsplasser og inntjening, men har også ført til betydelig forurensning, utslipp av miljøgifter og ødelagt natur.
Derfor mener Naturvernforbundet at markedet ikke fritt kan styre utvinningstempoet. Behovet for mineraler må vurderes opp mot konsekvenser for naturmiljø, klima, naturbaserte næringer og sosial utvikling.
I dag finnes det teknologi og kunnskap som gjøre det mulig å utvinne mineraler og metaller på en mer skånsom måte. Underjordsdrift gir mindre inngrep i landskapet enn åpne dagbrudd. I stedet for å legge overskuddsmassen i store åpne deponier eller dumpe det i fjorder, kan mye av den brukes, for eksempel i byggebransjen. Resten kan fylles tilbake i tomme gruveganger. Flere land har kommet langt i å ta i bruk metoder som reduserer miljøpåvirkningen.
Naturvernforbundet mener at myndighetene må stille strengere krav til metode og utnyttelse av restmassene. Gruvenæringen trenger insentiver for å utvikle seg i en mer bærekraftig retning. Dette er også en viktig brikke i arbeidet med å gå over til en sirkulærøkonomi der viktige ressurser ikke går til spille.
Regjeringen arbeider med en ny strategi for mineralnæringen i Norge. I strategien fra 2013 står det at norsk mineralnøring skal være blant verdens mest miljøvennlige, og aktivt søke framtidsrettede løsninger. Det står i kontrast til det faktum at Norge fortsatt tillater dumping av gruveavfall i sjøen, en praksis nesten alle andre land har sluttet med. Norge står nå alene sammen med Papua Ny-Guinea i å tillate nye gruveprosjekter med sjødeponi.
Unike undervannsbilder fra Jøssingfjorden gir oss en antydning om hva som står på spill når gruveavfall skal deponeres på fjordbunnen.
Undersøkelser gjort av Havforskningsinstituttet i det tidligere sjødeponiet i Jøssingfjorden viser svært lave konsentrasjoner av oksygen i havbunnen. Under slike forhold er det bare noen få, hardføre arter som klarer å overleve. 30 år etter at deponeringen opphørte ser vi altså at fjorden fremdeles er sterkt påvirket av gruveavfallet.
I tillegg til at deponiene vil påvirke livet på havbunnen frykter vi også effekten deponiet vil ha på det øvrige livet i fjorden. Både Førdefjorden og Repparfjorden er nasjonale laksefjorder, og viktige gyteområder for kysttorsken. Ordningen med nasjonale laksefjorder har som formål å gi de viktigste laksebestandene i Norge særlig beskyttelse.
Dumping av restmasser fra gruvedrift i norske fjorder er svært skadelig for naturen i havet. Det er også en trussel mot bærekraftige arbeidsplasser i distriktene. I tillegg er det en direkte sløsing med ressursene. Både miljø-, mat-, og fiskerimyndigheter har advart mot konsekvensene.
Naturvernforbundet mener at vi ikke er tjent med å ha en forvaltning som gjør gruvedrift lønnsomt på bekostning av fiskerier, turistnæring og fremtidige generasjoner.