Regjeringen har varslet at «Norge innen 2030 kutter klimagassutslippene med minst 40 prosent sammenlignet med 1990». Dette målet skal oppnås gjennom tett samarbeid med EU. Det er fremdeles mye som er uklart om dette målet, men noe kan vi allerede nå si.

1. 40 prosent kutt innen 2030 er for svakt

EUs klimamål for 2030 fikk sterk kritikk av miljøbevegelse og forskere da det ble vedtatt i oktober. EU har tidligere vedtatt å kutte sine utslipp med 80-95 prosent innen 2050, sammenliknet med hva de var i 1990. Når nå setter seg mål om å være 40 prosent under 1990-nivå i 2030 gjenstår svært store kutt i perioden 2030-2050. Trolig vil ingen av dagens ledere i EU fortsette å være det etter 2030. Dette vedtaket gjør at EUs ledere, etter 2030, må kutte 2,5 ganger mer enn dagens politikere.

2.Regjeringen dropper mål for norske utslipp

Klimaforliket om utslippskutt innen 2020 inneholder mål for hva norske utslipp skal være. Regjeringen velger nå å droppe et slikt mål for 2030. Ingen vet dermed hvor store norske utslipp vil være i 2030.

Et mål for hva norske utslipp skal være har vært viktig i flere miljøpolitiske saker som økning av CO₂-avgiften for oljeindustrien og ENØK-tiltak i norske hjem. Uten et mål for hva norske utslipp skal være mister vi et mål å jobbe mot.

Et land som trekkes frem av mange som foregangsland i klimapolitikken er Tyskland. De kom i desember med en ny klimaplan med klimamål for alle sektorer i Tyskland, også kvotesektoren. Dette begrunnes med signaleffekten av kutt i Tyskland, muligheter for tysk teknologiutvikling og økte bidrag for å nå EUs klimamål.

3. Kvoter byttes med kvoter

Regjeringen varsler at de ikke skal benytte seg av såkalte FN-kvoter for å nå klimamålene. Dette er i tråd med EUs klimapolitikk for 2030. I stede for å basere seg på FN-kvoter ønsker regjeringen å bruke EU-kvoter for å oppnå vårt klimamål.

Oljeindustrien og landbasert industri

Om lag halvparten av norske klimagassutslipp omfattes i dag av EUs kvotesystem for klimagasser. I hovedsak gjelder dette oljeindustrien og landbasert industri.

EUs kvotesystem har siden finanskrisen slitt med store overskudd av klimakvoter. EU kommisjonen har anslått at systemet i 2020 vil ha 2,6 milliarder overskuddskvoter. Dette er kvoter til overs etter at industrien reduserte sin aktivitet under finanskrisen. EU jobber i dag med å redusere dette overskuddet, men EUs kvotesystem vil trolig ha et stort overskudd av kvoter frem til 2030.

Konsekvensen av dette er at kjøp av kvoter i EUs kvotesystem i liten grad sikrer nye utslippskutt, men gå til å betale for utslippskutt som ble gjort under finanskrisen.

Transportsektoren, byggsektoren og landbruk

Transportsektoren, byggsektoren og landbruk er eksempler på områder som ikke er omfattet av EUs kvotesystem. EU har sagt at ikke-kvotepliktige sektorer skal kutte sine utslipp med 30 prosent i 2030 sammenliknet med 2005-nivå. De enkelte EU-land skal kutte utslipp i disse sektorene med mellom 0 og 40 prosent, avhengig av landets BNP per innbygger. For Norges del innebærer dette trolig at transportsektoren, byggsektoren og landbruket må kutte med 40 prosent i 2030.

Men dette betyr ikke at utslippene nødvendigvis skal tas i Norge. Norge kan velge å betale for utslippsreduksjoner i ikke-kvotepliktig sektor i andre EU-land fremfor å gjøre kutt i Norge. Dette kan for eksempel bety at utslipp fra transportsektoren i Norge kan gjennomføres ved å finansiere tiltak i byggsektoren i Polen. I tillegg kan ikke-kvotepliktig sektor bruke en viss andel kvoter fra EUs kvotesystem for å oppfylle sine klimamål.

4. Hva skjer hvis Norge ikke får til en avtale med EU?

Regjeringen varsler at vi da fremdeles skal ha et mål om 40 prosent kutt i 2030 sammenliknet med 2005-nivå. Men med forhold om at Norge kan regne utslippskutt i andre land på vårt klimaregnskap.

5. Betyr dette at vi ikke får utslippskutt i Norge?

Nei, det gjør det ikke. Det er fremdeles fullt mulig å gjennomføre egne tiltak i Norge. Men det er ikke slik at vi behøver gjøre tiltak i Norge. Det vil alltid være mulig å betale andre for å kutte utslipp, noe som forsinker omleggingen av Norge til et lavutslippssamfunn.