– Forslaget forutsetter at motorveien skjærer gjennom et viktig naturreservat, og det er helt uakseptabelt. Det er ennå ikke gitt noen tillatelse for et slikt inngrep, og da blir det helt feil å behandle en slik plan for motorveibygging, påpeker Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet.

Plandokumentene for ny E6 viser at samfunnet vil tape på å bygge veien. Og i dette regnestykket er ødelagt natur ikke inkludert i det hele tatt.

Ulønnsom og naturødeleggende

– Reglene sier at det er vesentlige samfunnshensyn som må stå på spill for at det skal være aktuelt å bygge vei gjennom et naturreservat. Når veien er samfunnsøkonomisk ulønnsom, og det foreligger gode alternativer i form av å utbedre dagens vei, så kan det umulig være innfridd, fortsetter Gulowsen.

Dagens vei har god standard. På søndre del har også veien midtrekkverk, som er viktig for å hindre ulykker.

– En ny motorvei i ny trasé, for 110 km/t, vil gi en marginal tidsbesparelse, men vil ødelegge natur og være svært kostbar. Den opplagte løsningen er å utbedre dagens vei, blant annet gjennom mer støyskjerming og andre miljøtiltak. De sparte pengene kan brukes til andre samferdselstiltak, påpeker Gulowsen.

Ny strategi

Ifølge NRK Innlandet vil Nye Veier, som har ansvaret for utvikling av denne veistrekningen, nå lage en ny strategi for prosjektet.

– Det er et positivt signal. Vi håper at selskapet har innsett at planene er uakseptable for naturen, og at utbygging av et slikt ulønnsomt prosjekt også bryter med Nye Veiers vedtekter, påpeker Gulowsen.

Hilde Jorunn Hoven sitter i planutvalget i Lillehammer kommune for Senterpartiet, og er også aktiv i Naturvernforbundet i byen. Hun er svært positiv til de nye signalene fra Nye Veier.

– Før 2016 var det enighet om at vi ville gjenbruke og oppruste dagens vei. Jeg har trua på at vi nå kan få til et alternativ som sparer naturområdene, og sikrer at vi gjenbruker dagens trasé. De samme signalene har jeg fått fra annet politisk hold i kommunen, blant annet fra ordføreren. Hvis vi gjenbruker dagens Lillehammer bru, vil vi sikre at veien ikke blir lagt i verneområdene, og vi vil samtidig kunne få en god veiløsning, sier Hoven.

Denne artikkelen ble først publiser i Natur & miljø 2-2021, november 2021.