Lupin, rynkerose og platanlønn. Det har blitt advart mot dem i årevis, og de står på Artsdatabankens svarteliste. Likevel kan du fortsatt kjøpe dem og andre svært skadelige fremmede arter over disk eller på nett hos forhandlere over hele landet. Det viser Natur & miljøs undersøkelse.

Se listen over versting-planter hos norske hagesentre!

INVADERER NATUROMRÅDER
Planter du slike fremmede arter i hagen din, kan de spre seg og starte en regelrett invasjon av naturområder i nærheten. Naturlige arter vil sakte men sikkert bli presset ut. Uten å vite om det, har du bidratt til å endre norsk natur. Og det står ingen advarsel på frøposen eller blomsterpotta. Snarere tvert imot er flere av artene omtalt og anbefalt på forhandlernes nettsider, uten at det står noe om risikoen.

– Svartelistede planter med svært høy risiko burde aldri vært tillatt å selge, fordi de sprer seg og konkurrerer ut naturlige arter. De utgjør en direkte trussel mot vårt biologiske mangfold, og i verste fall presser de ut truede arter. Nå forventer vi at regjeringen skal forby salg av fremmede arter med høy risiko, sier Arnodd Håpnes, biolog og fagleder i Naturvernforbundet.

ALLE SELGER VERSTINGER
Natur & miljø har søkt gjennom plantelistene på nettsidene til 14 store og små hagesentre og planteskoler på jakt etter fremmede arter. Vi har bare lett etter de verste skadegjørerne, artene som ifølge Artsdatabanken utgjør en «svært høy risiko». Dette var hva vi fant:

■ 29 av 71 fremmede planter med «svært høy risiko» er fortsatt i salg.

■ Alle forhandlerne vi undersøkte selger fremmede planter med «svært høy risiko».

■ Av de 13 forhandlerne vi undersøkte, hadde Åberge Planteskule, Vestby Planteskole, Draglands Planteskole, BoGrønt Rom Hagemiljø og Plantasjen flest høyrisikoarter.

Les også: Gartnerbransjen frykter lang forbudsliste

BEHOV FOR MER INFORMASJON
– Natur & miljøs undersøkelse viser behovet for enda mer informasjon om fremmede arter, sier prosjektleder Esten Ødegaard i Miljødirektoratet.

– Jeg tar et forbehold om at jeg ikke har sett undersøkelsen, men dette tyder på at bransjen ikke har tatt den informasjonen som ligger i svartelista inn over seg, sier Esten Ødegaard.

Han mener at bransjen har et ansvar for å sette seg inn i den informasjonen som finnes om plantene de selger. Miljødirektoratet har ved flere anledninger vært i dialog med bransjen om risikoen fremmede planter kan utgjøre. Direktoratet har også gitt støtte til utviklingen av en egen bransjestandard som tar for seg dette problemet.

MYE HØYRISIKO PÅ PLANTASJEN
Plantasjen er blant forhandlerne i Natur & miljøs undersøkelse med flest fremmede planter til salg, 8 stykker i kategorien «svært høy risiko» på Artsdatabankens svarteliste. I tillegg fant vi 15 planter med «høy risiko».

– Jeg hadde forventet at en så stor aktør som Plantasjen ikke skulle ha så mange fremmede arter med høy risiko i sortimentet sitt, sier Ødegaard, igjen med et forbehold om at han ikke har sett undersøkelsen.

Administrerende direktør Rolf Baisgård i Plantasjen vil ikke kommentere funnene spesielt.

– Generelt kan jeg si at vi ikke vil selge noe som står på en svarteliste. Vi ønsker ikke å selge planter som kan skade norsk natur, sier Baisgård, som henviser oss videre til driftssupporter Hilde Poppe.

Poppe kan heller ikke forklare hvorfor Plantasjen har så mange høyrisikoplanter, men forteller at fremmede arter var tema da årets sortiment ble bestemt.

– Vi har tatt ut lupiner og rynkeroser fordi vi er opptatt av ikke å ha så mange planter som er svartelista, sier Poppe.

Poppe sier at det kan være aktuelt å fjerne flere fremmede planter fra neste års sortiment.

SKADER NATUREN
Fremmede arter er arter som på ulike måter er brakt til Norge av mennesker. Man regner med at halvparten av alle artene i norsk flora er hentet hit fra utlandet. De aller fleste av dem er helt harmløse. De holder seg der du planter dem, og er gjerne både til glede og nytte. Men noen av dem sprer seg i naturen, hvor de tar plassen fra naturlige arter og gjør store endringer i naturtypene. Enkelte starter en regelrett invasjon. Derfor kalles de invasive, og det er disse artene som havner på Artsdatabankens svarteliste med «høy» eller «svært høy» risiko.

EN HALV MILLIARD LUPINER
Ordet «invasjon» er ingen overdrivelse, i alle fall ikke når det gjelder hagelupiner. Lupin er plantet ut i stort antall i hager, parker, i grøntanlegg og langs veier. Den kom til trolig til Norge på 1800-tallet. Ut over 1900-tallet forvillet den seg ut i naturen, og på 1980-tallet eksploderte utbredelsen. Nå er det registrert lupin 8333 steder i Norge, og ifølge Artsdatabankens beregninger finnes minst 500 millioner. Trolig er det langt flere. Hagelupin finnes i alle fylker og har inntatt hele sitt potensielle utbredelsesareal. Nå gjenstår den siste fasen i invasjonen, fortetting på de stedene den har erobret, og der blir det knapt plass til andre arter.

EN MILLION PARKSLIREKNER
Parkslirekne finnes i alle fylker, bortsett fra Finnmark, og buskveksten er på fremmarsj. Selv om den ikke på langt nær er like tallrik som hagelupinen, anslår Artsdatabanken at det er minst én million av dem ute i naturen. Der gjør de stor skade.

– På få år kan parkslirekne danne omfattende bestander som fortrenger hjemlige arter. Den kan etablere seg i mange naturtyper og på lokaliteter der det finnes truede og sårbare hjemlige arter. Den endrer naturmiljøet totalt på plasser der den slår til, med et enormt strøfall som kveler alt annet, står det å lese på Artsdatabankens svarteliste.

300 000 GRAVBERGKNAPPER
Gravbergknapp er ikke like beryktet som lupin og parkslirekne, men finnes likevel i 14 fylker og bestanden er beregnet til 300 000 planter.

– I kyststrøk ser man den «overalt» (…). I Oslo kommune finnes den i nesten alle naturreservater (…) og den fortrenger andre arter på strandberg, knauser og åpen grunnlendt mark», skriver Artsdatabanken om planten. Hagelupin, parkslirekne og gravbergknapp er alle å få kjøpt på hagesentre og planteskoler.

KOSTNADER FOR SAMFUNNET
De fremmede plantene spres som regel på flere måter, men de aller fleste forviller seg ut i naturen fra privathager og grøntanlegg. Av de 71 plantene med «svært høy risiko» på svartelista, har 55 kommet seg ut i naturen fra privathager. 42 er spredd fra ulike grøntanlegg.

Bekjempelse av fremmede planter koster samfunnet store summer. Det finnes ingen kostnadsoverslag i Norge, men bare i 2009 brukte Oslo kommune og ni kommuner i Akershus cirka to millioner på å fjerne fremmede planter, blant dem parkslirekne. En rekke steder i Norge brukes mye tid og penger på å fjerne sitkagran og rynkeroser.

– KOSTBART Å VELGE FEIL
– Denne oppryddingen viser at det er svært kostbart å gjøre feil valg i naturforvaltningen, sier Håpnes.

Naturvernforbundet etterlyser mer informasjon om fremmede planter til forbrukerne og større innsats for å fjerne dem som har etablert seg i naturen. Forbundet krever også tydelig merking av høyrisikoplanter.

– Dette skulle allerede vært gjort av bransjen selv, hvis den hadde tatt miljøansvar, understreker Håpnes.

Frykter lang forbudsliste

Gartnerbransjen venter nå på nye regler som skal bestemme hvilke fremmede planter som kan selges. De frykter et generelt forbud mot salg av høyrisikoplanter.

Tekst: TOR BJARNE CHRISTENSEN
tbc@naturvernforbundet.no

Klima- og miljødepartementet arbeider nå med en forskrift som skal regulere bruk og salg av fremmede arter. Prosessen har trukket ut i tid, blant annet fordi bransjen gjerne vil fortsette å selge en lang rekke fremmede planter som Artsdatabanken mener utgjør høy risiko for norsk natur. Nå, fem år etter at naturmangfoldloven trådte i kraft, er det nye regelverket ventet i løpet av året. Norsk Gartnerforbund er sterkt engasjert i saken. De har jobbet aktivt for å hindre et generelt forbud mot salg av høyrisikoarter.

– NÆRINGEN TAR ANSVAR
– Vi bør fokusere på de plantene som utgjør et problem i store deler av landet. Planter som sprer seg et sted, behøver ikke å være et problem andre steder. Forskriften bør ikke forby alle plantene i kategorien «svært høy risiko». Det må gjøres en helhetlig vurdering av konsekvensene hvor flere hensyn ivaretas, sier generalsekretær Katrine Røed Meberg i Gartnerforbundet.

Hun forklarer at plantene som Artsdatabanken mener utgjør en høy risiko er utviklet over mange år og ikke lett kan erstattes. En omfattende forbudsliste ønsker bransjen ikke.

– De norske planteskolene har en viktig rolle og tar ansvar. Vi har blant annet vært med på å utvikle en bransjestandard for bruk av fremmede arter. En omfattende forbudsliste vil redusere sortimentet til planteskolene, og det er sannsynlig at deler av reduksjonen erstattes av import. Paradokset er at det da kan innføres arter som ikke er vurdert av Artsdatabanken. I tillegg vet vi at det følger med en rekke planteskadegjørere og fremmede arter på importlasset, sier Røed Meberg.

SELGER HØYRISIKO HEKKPLANTER
Vestby Planteskole i Østfold har 14 fremmede planter i sitt utvalg. Blant dem er blankmispel og bærsøtmispel, begge arter med «svært høy risiko». Innføres det forbud mot slike planter, vil det skape problemer for planteskolen.

– Dette er hekkplanter som vi selger veldig mye av. De har vært solgt i Norge i mange tiår, og jeg har aldri sett at de har spredd seg ut i naturen. Skal du anlegge en hekk, er det ikke så mange andre alternativer, sier Carl Ove Vestby, innehaver av Vestby Planteskole.

– Vi sitter nå på sidelinjen og venter på forskriften. Så får vi forholde oss til den, sier Vestby.