Håper og tror på klimaavtale
Optimismen er større enn noensinne i FNs klimaforhandlinger. Støtte fra G7 og en stadig utfasing av fossil energi i mange land gjør at mange håper på en sterkere klimaavtale enn ventet i Paris i desember. Men det er mange skjær i sjøen innen den tid.
Møtet som pågår i Bonn skal legge grunnlaget for avtalen som skal vedtas på klimatoppmøtet i Paris i desember. Prosessen er ikke ulik den som førte frem mot kollapsen under klimatoppmøtet i København i 2009. Da ble ingenting vedtatt. Toppolitikere fra mange land, inkludert USAs president Barack Obama, måtte stunt-forhandle frem en tekst som ble presentert etter at Obama hadde entret presidentflyet for å forlate åstedet. Deler av denne teksten ble formelt godkjent av FN på klimatoppmøtet året etter, men likevel er «København» et stedsnavn man ikke må nevne der det pågår klimaforhandlinger.
Store forskjeller
Men det er store forskjeller fra da til nå. I juni 2009 hadde forhandlerne over 200 sider med uoversiktlig og usammenhengende tekst å forholde seg til. Samtidig hadde man gryende uenighet mellom utviklingsland og industrialiserte land, spesielt over det historiske ansvaret for klimaendringene. CO2 som slippes ut i atmosfæren har klimavirkning i minst 100 år. Utviklingslandene krevde at fortidens utslipp også måtte regnes inn når man fastsatte utslippsmål, noe de fleste i-land nektet.
Godt forhandlingsklima
Årets avtaleutkast er på rundt 90 sider, og målet er å redusere dette ytterligere her i Bonn. Siden landene selv melder inn sine mål, er det mindre nervøsitet fra alle lands side om å få nær umulige klimamål tredt nedover hodet. Det gjør forhandlingene enklere, og kilder i forhandlingsdelegasjonene fra flere land forteller om godt forhandlingsklima og en følelse av tillit mellom partene i forhandlingene. Samtidig gir det ingen garantier for at utslippskuttene som vedtas faktisk vil være nok til å stabilisere den globale oppvarmingen. Det er også kun 38 land som har meldt sine utslippsmål til nå. Det var forventet at mange kom til å melde sine mål på møtet i Bonn, men det har ikke skjedd så langt.
– Det er mer optimisme i forhandlingene enn noen gang. Likevel kommer ikke Paris-avtalen til å være sterk nok til å nå togradersmålet. Suksesskriteriet må være at den inneholder mekanismer for å skjerpe klimamålene i tiden etter Paris-toppmøtet, sier Alden Meyer fra Union of Concerned Scientists i USA, som har fulgt forhandlingene i en årrekke.
Hjelp fra teknologien
Den teknologiske utviklingen gjør også at flere smiler. Fornybar energi vokser sterkt på verdensbasis, mens fossil energi taper grunn. Siden 2010 har USA stengt ned en tredel av sine kullkraftverk. Planer om ny olje- og gassutvinning møter motbør flere steder i verden. Prisen på solenergi er drastisk redusert de siste årene. Selv G7, klubben for de rikeste industrilandene i verden som møttes nettopp her i Tyskland i helgen, skriver at «dype kutt i globale klimagassutslipp er nødvendig, med en dekarbonisering av global økonomi i løpet av dette århundret». Klimaforskningen har blitt enda tydeligere på at det er menneskelige utslipp som er problemet, at den globale oppvarmingen ikke har stanset, at noe kan gjøres med problemet og at det må gjøres nå. Muligheten for å bli enige om en klimaavtale har aldri vært større enn nå. Det neste halvåret vil avgjøre om det blir en avtale i det hele tatt, om den blir sterk eller svak, og om den vil gi et rettferdig grunnlag for alle land.