Det er en entusiastisk nestleder Natur & miljø møter i Trondheim, hvor hun begynte på et femårig ingeniørstudium i høst.

– Skal vi få til helt nødvendige endringer i samfunnet, har Naturvernforbundet en nøkkelrolle. Naturvernforbundet er demokratisk og finnes over hele landet. Vi er der naturen og utslippene er, og det er der miljøproblemene må løses. Det er viktig å huske at den viktigste delen av miljøbevegelsen ikke sitter i Oslo, sier Gjærum og skynder seg å legge til:

– Og det mente jeg også før jeg flyttet til Trondheim, sier Gjærum.

– Valgkampen viste at interessen for miljøsaker er ganske laber. Hva tror du det skyldes?

– Kanskje lykkes vi ikke med å fortelle folk hvor viktig det er hvem de stemmer på. Vi må bli flinkere til å heie frem politikere som gjør det bra for miljøet. Undersøkelser viser at Jens Stoltenberg har stor troverdighet i miljøsaker. Åssen er det mulig! Skal 2013 bli et miljøvalg, må vi sette oss ned og lage en god plan. Det er vi som må sikre et storting der miljøpolitikerne blir i flertall. Ingen andre kommer til å gjøre det. Det er et enormt ansvar, til å bli helt svett av egentlig.

Tur-retur Burson-Marsteller
Første halvår i år tok Ingeborg spranget fra en informasjonsjobb i Naturvernforbundet til en rådgiverstilling i Burson-Marsteller, et av verdens største kommunikasjonsbyråer.

– Det var som natt og dag. Jeg fant ut at organisasjoner og næringslivet er to svært forskjellige ting. Men det var spennende. Å snakke med folk som er opptatt av kommunikasjon, men kanskje ikke miljø, var ganske lærerikt, sier Gjærum.

– Nå er du tilbake i miljøbevegelsen. Fikk du abstinenser?

– Jeg rakk ikke å få abstinenser, for jeg var dypt engasjert likevel og sto på i Folkeaksjonen oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja. Når man først har begynt er det ikke bare å slutte heller. Dessuten vil jeg være der på den store festen, når miljøet vårt er reddet.

– Er det lenge til den festen?

– Den er nok ikke veldig snarlig, men vi har da noen delseiere. Det var stort å være med på festen da Lofoten, Vesterålen og Senja ble reddet. Nå var det ikke noen endelig seier, men det er det svært lite som er. Hvis det er endelige seiere man er ute etter, er kanskje ikke miljøbevegelsen stedet.

Gråt i møte med gudmor
At miljøkampen består av mer enn seiere har Ingeborg selv fått erfare. Etter en lang strid ble det i oktober 2006 klart at regjeringen ville tillate gasskraftverk på Mongstad uten CO2-rensing. Utenfor pressekonferansen ventet Natur & Ungdom, i kjent stil med plakater og bannere, med Ingeborg Gjærum i spissen. Her gråt Ingeborg sine vel omtalte tårer for miljøet, i møte med daværende miljøvernminister Helen Bjørnøy, fremfor et samlet norsk pressekorps, utenfor selveste Stortinget, i beste sendetid. Slikt blir det oppslag av. Det ingen av pressefolkene visste er at de to er nært knyttet til hverandre. Bjørnøy er ingen annen enn Ingeborgs gudmor, og da hun giftet seg i sommer, var det den tidligere miljøvernministeren som viet henne.

– Du har vært nestleder før, i Natur og Ungdom. Det førte til at du overtok ledervervet. Vil det gå slik nå også?

– Det ville jeg ikke satset pengene mine på. Jeg har ingen planer om det, nei.