I august sendte Natur & miljø ut en undersøkelse til rådmenn i alle landets 430 kommuner. 162 av dem svarte. Vi har laget fylkesvise oversikter. Se om din kommune har svart og hva den gjør for redusere utlipp fra oljefyrer og nedgravde oljetanker.

Gå inn på ditt fylke og finn din kommunes her:ØstfoldOslo og AkershusHedmarkOpplandBuskerudVestfoldTelemarkAust-AgderVest-AgderRogalandHordalandSogn og FjordaneMøre og RomsdalSør-TrøndelagNord-TrøndelagNordlandTromsFinnmark

Nedgravde oljetanker
Nedgravde oljetanker regnes som en av de største kildene til grunnforurensning. Klima- og forurensningsdirektoratet har tidligere anslått at det finnes 300 000 tanker i Norge. Vår undersøkelse viser at det bare er toppen av isfjellet som er registrert. Ifølge forurensningsforskriften skal alle kommuner føre et register over nedgravde oljetanker som er større enn 3200 liter. Undersøkelsen viser at de fleste norske kommuner bryter forskriften. Bare 40 prosent av kommunene svarte at de har et slikt register. Resultatet viser at 38 prosent mangler register overoljetankene, mens 9 prosent har registrert noen av tankene i kommunen. Hele 13 prosent svarte at de ikke vet om de har register.

Utfasing av oljefyrer
Hvert år spyr norske oljefyrer ut to millioner tonn CO2 til atmosfæren. Dette er utslipp som ganske enkelt kan kuttes ved å bytte ut oljefyrene. Derfor inngår de som en viktig del av Regjeringens plan når de norske utslippene skal kuttes med 15-17 millioner tonn innen 2020. I klimaforliket rett før sommeren ble det bestemt at fyringsolje må fases ut av alle offentlige bygg innen 2018. Hvordan har kommunene fulgt opp dette? Vi har bedt dem svare på akkurat det.

I Natur & miljøs undersøkelse spurte vi kommunene om de har mål om utfasing av oljefyrer i kommunale bygg. 51 prosent svarte at de har et slikt mål, men bare 29 prosent har mål om å gjøre det innen 2018. Undersøkelsen viser videre at 25 prosent ennå ikke har satt seg som mål å kvitte seg med oljefyrene. Blant disse er det  mange små kommuner, og flere av dem svarer at de mangler ressurser til å arbeide med dette. Best i klassen er de kommunene som allerede har faset ut oljefyrene sine, i alt 8 prosent. 14 prosent av kommunene svarte at de ikke har oljefyring, eller at de kun har det som spisslast, det vil si som reserveløsning.

Enøk
Hvordan kan vi spare energi og gjøre boligene våre mer miljøvennlige? Vi spurte også kommunene om de tilbyr innbyggerne personlig enøk-rådgivning. Det er tydelig at norske kommuner flest ikke ser på dette som sin oppgave. Undersøkelse viser at bare 10 prosent har et slikt tilbud. Hele 85 prosent svarer at de ikke har et slikt tilbud. Mange svarer at de henviser folk videre til lokale energiselskap eller til Enova, den statlige rådgivningstjenesten. 

Vi spurte også kommunene om de ønsker å tilby personlig enøk-rådgivning. Her svarer 41 prosent ja. Flere la til kommentarer om at kunne tenke seg å gjøre det hvis de hadde midler til det. 27 prosent av kommunene svarer at de ikke ønsker å gi personlige enøk-råd, og 26 prosent svarer at de ikke vet om kommunen ønsker å gi et slikt tilbud.

6 av 10 svarte ikke
60 prosent av kommunene valgte å ikke svare på undersøkelsen, til tross for to purringer og at kommunene fikk lang frist. Advokat Ina Lindahl Nyrud i Norsk Journalistlag mener det er et brudd på miljøinformasjonsloven. I et oppslag om saken i Kommunal Rapport sier hun:

– Henvendelsen fra Naturvernforbundet til alle landets kommuner om utfasing av oljefyrer, ligger etter min mening i kjernen av hva loven gir allmennheten rett til innsyn i.

Ifølge miljøinformasjonsloven har kommunene plikt til å ha kunnskap om miljøforhold knyttet til sine ansvarsområder. Enhver har rett til å be om slik miljøinformasjon (§ 10).

– Her har med andre Naturvernforbundet etter min mening loven i sin hule hånd. Helt siden miljøinformasjonsloven trådt i kraft 1. januar 2004, synes jeg Naturvernforbundet har gjort en imponerende arbeid med å sette fokus på hvilke rettigheter loven gir, sier Nyrud.