Natur & miljø kunne nylig fortelle at oppdrettere pålegger ansatte å tie om lovbrudd og skjuler massiv rømming fra anleggene. De reelle rømmingstallene kan være tre til seks ganger høyere enn det bransjen melder fra om.

– Hvordan kan man bygge oljeplattformer der det er femten meter høye bølger, men ikke greie å bygge sikre oppdrettsanlegg? Dette handler om vilje. Nå er det på høy tid at oppdretterne får strengere krav, sier Gjelsten.

Han har sett Skorgeelva, fjorden og andre lakseelver i området gå fra å være fiskeeldoradoer til tragiske eksempler på hva menneskelig påvirkning kan gjøre med naturen.

Dekket av flere hundre lus
– Jeg har vært elvefisker og sjøfisker siden jeg var guttunge. For et par år siden fikk jeg en smålaks som var dekket av et brunt lag med lus. Det var flere hundre stykker. Det gir meg en sterk tapsfølelse. Jeg blir både trist og forbannet, sier Gjelsten.

De siste årene har det vært flere store rømninger i Møre og Romsdal. I 2009 meldte Fylkesmannen at oppdrettsfisk oversvømte fjorder og elver i fylket, og i fjor høst varslet Mattilsynet om økende nivåer av lakselus. Etter et par år med lavere nivåer er lusene igjen på fremmarsj i Norge. Økningen er spesielt kraftig i Møre og Romsdal, hvor antall voksne hunnlus i år stiger kraftig. En av årsakene er at stadig flere lus blir motstandsdyktige mot lusemidlene som oppdretterne bruker.

Fra 1,3 tonn til 26 kilo
– I 1973 ble det tatt 1,3 tonn laks og sjøørret i Skorgeelva, mens fangsttallene i 2010 var kun 36 kilo. Det skulle vel si det meste om den negative utviklingen i bestandene av villfisk i Skorgeelva, sier Gjelsten.

Likevel er ikke Skorgeelva det verste eksempelet. I Driva lenger inn i fjorden viser ferske tellinger at fiskebestanden er i en elendig forfatning. Prøvefisket denne vinteren viser at det nå er 65 prosent rømt oppdrettslaks i elva.

Til tross for den alvorlige situasjonen i mange lakseelver og fjorder, er det de siste årene gitt flere nye konsesjoner til oppdrettsnæringen i fylket. Det har ikke fått skje uten protester fra Naturvernforbundet i Vestnes.

– Jeg har skrevet 15-20 innlegg og vært aktivt ute i media. Vi har sendt fem høringsuttalelser, men har tapt alle sakene, sier Gjelsten.

Tror villaksen kan reddes
Det betyr ikke at Naturvernforbundet i Vestnes har gitt opp kampen for villfisken.

– Vi kommer til å fortsette å fortelle folk om hva oppdrettsnæringen gjør med livet i fjorden og vassdragene. Jeg tror det er mulig å redde villaksen, men da må politikerne begynne å høre mer på forskerne og ikke minst folk som bor langs kysten. Lokalpolitikere må slutte å legge seg flate for argumenter om et par nye arbeidsplasser. Naturvernforbundet godtar ikke at naturarven forvitrer på denne måten, sier Gjelsten, som inntil nylig var leder i lokallaget i Vestnes.