I 2018 virket det som om værgudene konkurrerte i temperatur, tørke, vind og regn – og at mesterskapet var lagt til Norge. Det begynte i mai, da sommervarmen brått slo inn og gjorde slutt på våren. Deretter fulgte en ekstremt varm og tørr sommer, før høsten kom med store nedbørsmengder, flom, orkan og stormer.

Bevis på klimaendringer
– Mai var helt utrolig. Det var 4,4 grader varmere enn normalen. Vi slo den gamle rekorden med 1,7 grader, og det er faktisk helt enormt, sa statsmeteorolog Bente Wahl i Meteorologisk institutt i sommer.

Hun holdt en innledning på seminaret «Det rare været» i august. Da hun ble spurt om tørkesommeren var et bevis på menneskeskapte klimaendringer, svarte hun:

– Som meteorolog kan jeg svare både ja og nei, men aller mest ja.

Klimaforsker Rasmus Benestad ved Meteorologisk institutt gir Wahl støtte i at vi er inne i et klimaskifte.

– Klimaendringer ser en blant annet ved å se på hvor ofte vi får nye rekorder. Slike rekorder som vi har mange av nå, er et tegn som tyder på at klimaet vårt ikke lenger er stabilt, men at det er i endring, uttaler Benestad til NRK.

2018 – et ekstremt år
Værstatistikken viser at 2018 har vært et ekstremt år. Det tyder likevel ikke på at dette blir den nye normalen.

– 2018 kommer til å fremstå som et spesielt år i overskuelig fremtid. Særlig var sommeren ekstrem. Vi kommer stadig oftere til å få somre som er like varme, men den kombinasjonen av varme og ekstrem tørke som vi hadde i sommer blir nok ikke vanlig, sier Hans Olav Hygen, avdelingsleder for klimatjenester ved Meteorologisk institutt.

Han forteller at folk i Norge må belage seg på mer nedbør og høyere temperaturer.

– Klimamodellene våre viser at Norge får en økning i kraftig nedbør. I løpet av de siste hundre årene har nedbøren økt med 18 prosent i Norge. Vi forventer en tilsvarende økning i århundret som kommer, hvis det ikke blir store kutt i utslippene av klimagasser, sier Hygen.

Den klimaendringen folk vil merke best er imidlertid temperaturøkning.

– Det blir varmere. For vinteren vil dette gi et markant skifte, fordi snøen smelter ved null grader. Utover i dette århundret vil det bli kortere snøsesong i lavlandet. I innlandet og i fjellet venter vi imidlertid økte snømengder, fordi nedbøren øker og det er kaldere der. Det kan gi en del lokale utfordringer med snøskred og økt snølast på bygninger, sier Hygen.

Værhukommelsen er kort
– Kan vi si at det ekstreme er i ferd med å bli normalt?

– Klimaendringer er en krypende endring. Det som ble opplevd som ekstremt før, vil i fremtiden bli opplevd så hyppig at vi ikke lenger kan kalle det ekstremt. Vinteren 2018 opplevdes som ekstrem av mange, fordi det var mye snø og ganske kaldt, men tallene viser at dette var en klassisk norsk vinter. Det vi forventer av vær er det vi har opplevd de siste årene, og folks værhukommelse er nok ganske kort, sier Hygen.

– Hva kan du si om menneskers påvirkning på klimaet?

– Vi er tungt inne og tukler med klimasystemet. Så lenge vi slipper ut store mengder klimagasser, kan vi forvente klimaendringer med mer nedbør, høyere temperaturer og stadig mer ekstremt vær. Det gjelder både på det lokale og det globale plan, sier Hygen.

Denne artikkelen ble først publisert i Natur & miljø nr. 2-2018.