Uttalelse vedtatt på Naturvernforbundets landsmøte på Hamar 22.-24. april 2022

Matjorda i Norge er dannet gjennom geologiske og biologiske prosesser gjennom tusener av år. I et globalt perspektiv er ikke arealet dyrka mark i Norden spesielt stort, men spiller likevel en viktig rolle. Jordvern, kombinert med bedre utnyttelse av tilgjengelige jordbruksarealer på en mer miljøvennlig måte, er derfor viktig.

Jord er et viktig karbonlager og inneholder et mikroliv som er viktig for jordas kvalitet, og som er nødvendig for matproduksjon. Det er derfor viktig å ta vare på og bruke matjorda på en bærekraftig måte på lag med mikrolivet i jorda. Vi trenger dyrka mark til produksjon av mat til mennesker som korn, belgvekster, grønnsaker, potet, frukt og bær, og vi trenger naturbeitemark/utmarksbeitene våre til beitedyr. På den måten ivaretar vi også det biologiske mangfoldet som er knyttet til kulturlandskapet (det vil si om lag 30 prosent av de trua artene).

Norsk landbruk er videre definert som en samfunnskritisk viktig næring, og regjeringen sier i sin plattform at de vil trappe opp matproduksjonen for å øke selvforsyningsgraden for norske jordbruksmatvarer til 50 prosent, som er en økning fra om lag 36 prosent i dag.  Bare 3 prosent av Norge er dyrkbar mark. Av dette er bare halvparten egnet til dyrking av korn og grønnsaker. Vi må derfor verne om hver eneste kvadratmeter dyrka og dyrkbar jord vi har i dag.

Den stadig tydeligere klimakrisa og siste års hendelser – pandemi, sterkt stigende priser på kraft, gjødsel og mat, og ikke minst et Europa i krig – understreker hvor uansvarlig det er å bygge ned arealer med matjord og mangfoldige karbonlagrende naturbeiter. I lys av den dramatiske internasjonale situasjonen, inkludert for verdens matforsyning, blir jordvernets betydning for nasjonal beredskap og forsyningssikkerhet ekstra tydelig. Tiden er over for å bruke matjord til annet enn matproduksjon. Norge bør sørge for mest mulig nasjonal selvforsyning heller enn å belage seg på å kunne kjøpe mat ut av hendene på mennesker med færre midler. Jordvern i Norge er internasjonal solidaritet i praksis.

Matjorda er i dag under sterkt press, fra både veibygging, industri og boligbygging. Vi må unngå bit-for-bit-nedbygging. Kommunene må vurdere alle lokale prosjekter – små eller store – i lys av disse overordnede prinsippene.