Laksene har en vekt på rundt 7 kilo, og kan være gyteklare. Faren for at oppdrettslaksen skal blande seg med villaks i elvene rundt Trondheimsfjorden er stor, mener Naturvernforbundet. I tillegg skjedde rømmingen fra et anlegg som tidligere i år har hatt sykdomsproblemer – noe som kan gi spredning av sykdommer til den ville laksebestanden.

Les anmeldelsen her!

Må legge om til lukkede anlegg

– I dette ene tilfellet rømte det minst like mange laks som det i snitt har gjort hvert år i hele produksjonsområdet utenfor Trøndelag. I tillegg skjedde rømmingen akkurat i det tidsrommet da villaks og sjøørret er på vei mellom elvene og havet. Anlegget hadde også høye verdier av lakselus like før rømmingen. Dette beviser at laksenæringen må legge om til lukkede anlegg, sier Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet.

Laksen i anlegget var smittet av to alvorlige sykdommer, bakteriell nyresyke (BKD) og PD (Pancreas disease). På grunn av dette var anlegget båndlagt av Mattilsynet.
– Dette er ikke bra, for vi har mange viktige villakselver i Trøndelag, som Orkla, Gaula og Namsen. Det siste man ønsker, er å få BKD inn blant villaksen, sier Are Nylund, professor i fiskehelse ved Universitetet i Bergen til nettavisen Børsen.

Kan ha brutt akvakulturloven

Naturvernforbundet tror Lerøy kan ha satset på å ha fisken for videre vekst i merd etter at det ble kjent at den var syk, tross risikoen dette innebærer.

– Når Lerøy velger å ha så store mengder syk fisk i åpne merder for videre vekst og slakt gir dette en stor potensiell økonomisk verdiøkning for Lerøy, om ikke det hadde skjedd en rømming. Vi må ha systemer som straffer, ikke belønner, slik adferd fra oppdrettsselskapene. Vi stiller spørsmål ved hvorfor Lerøy ventet så lenge med å slakte den påvist syke laksen. Var det for å tjene mer penger? spør Gulowsen.
Naturvernforbundet mener Lerøy Seafood kan ha brutt akvakulturloven, samt lovens forskrift der oppdretter gis plikt til å forebygge og begrense rømming.