Etterisolering av loft er et av de mest virkningsfulle tiltakene for å redusere varmetapet og energikostnadene. Ved nybygg i dag er det vanlig med 30-35 cm isolasjon på loft

Mange eldre hus har kun 10-15 cm eller mindre. Først på slutten av 80-tallet ble det vanlig med god isolasjon.

Etterisolering av loft er enkelt og arbeidet kan gjøre selv. For å unngå problemer er det noen få men viktige faktorer man må være oppmerksom på.

Varmen stiger opp og derfor er god isolasjon av loft/tak veldig viktig. Av samme grunn vil du aldri føle at det er kaldt oppunder taket – men med lites isolasjon må det hele tiden fylles på med varme nedenfra.

Har du et åpent, kaldt loft er loftet også den flaten som er lettest å etterisolere. Her kan jobben gjøres uten store bygningsmessige arbeider. Derfor er etterisolering av loft et av det mest kostnadseffektive tiltakene for å redusere varmetap og spare energi.

To ting å passe på

Selv om etterisolering er enkelt med få muligheter til å gjøre feil, er det likevel noen viktige faktorer som det må tas hensyn til for å unngå problemer.

Tetthet mot varm side

Varm luft holder på mer fuktighet enn kald luft. Det er derfor viktig å minimere muligheten for at luft fra oppvarmede rom siver opp i isolasjonen på loftet. På vei gjennom isolasjonen blir luften kjølt ned og med tykke lag isolasjon kan det oppstå kondens. Sjekk derfor at skiktet som skal hindre luftinnsig (dampsperre/dampbrems) er intakt.

På hus fra 60-70 tallet ligger det som oftest en tynn plastfolie under isolasjonen. Sjekk at denne er uskadd. Eventuelle rifter og hull fra gjennomføring av kabler tettes med holdbar tape (spesialprodukt som selges i byggevarebutikker).

I eldre hus uten plastfolie/dampsperre vil et tett taktekke, som malte plater og tilsvarende gi god nok tetting. Downlight må være dekket av egen kasse og tapes rundt. Faren for kondensering i isolasjonen tiltar med økende isolasjonstykkelse, men med normale isolasjonsmengder (30-35 cm) og god lufting over isolasjonen er det liten fare.

Lufting mot kald side

Det aller viktigste er å sikre god lufting på loftet over isolasjonen. Der det har oppstått problemer som følge av etterisolering skylles dette at ventilasjonen har blitt redusert. En større dansk undersøkelse konkluderte at der det ikke var problemer før, blir det heller ikke problemer etter tilleggsisolering, så lenge ventilasjonen ikke reduseres.

I de aller fleste tilfeller trenger ikke isolasjonen å dekkes til. Om den dekkes til må dette skje med pustende materialer, slik at eventuell fuktighet i isolasjonen kan tørke ut. Dekk aldri isolasjonen med plast eller andre tette materialer! Den ytterste meteren, på vindutsatte steder, kan isolasjonen dekkes med en vindsperre – et spesialprodukt som hindrer vind og vann, men som slipper vanndamp gjennom.

Skal det legges gulv over isolasjonen brukes fortrinnsvis rupanel med sprekker mellom bordene, eller andre løsninger med som ikke stopper evt fukt fra å fordampe fra isolasjonen.

De fleste loft har lufting i overgang tak- vegg (raftet). Denne må ikke tettes igjen! Sørg for å at det er minst fem cm luftspalte. Det samme gjelder ved etterisolering av hulrommet i skråtak eller knevegg. Om nødvendig kan Isolasjonen skråskjære helt ytterst mot veggen for ikke å redusere ventilasjonsåpningen. Det er også mulig å legge en plate mellom taksperrene, med fem cm klaring til taket (taktro). Da kan isolasjonen leges tett inntil under og luft passere over. Dette er også løsningen som brukes ved innblåsing av løs isolasjon.

Valg av isolasjonsmetode

Det er to teknikker for etterisolering av loft. Innblåsing av løs isolasjon og legging av i plater eller rull.

Løs isolasjon er billigere og jobben gjøres på noen timer. Innblåsing egner seg spesielt der det er trangt å vanskelig å komme til og på loft som ikke skal brukes til lagerplass. Det er også mulig å legge forhøyet understøttelse til nytt gulv først og så blåse inn isolasjon i mellomrommene. Det kan også brukes der bjelkelaget ikke er helt fylt opp av isolasjon. For eksempel når bjelkelaget er 20 cm og det bare er 10 cm isolasjon. Da kan tomrommet under loftsgulvet fylles med innblåst isolasjon. Innblåsing gjøres av egne entreprenører. Det er mulig å velge mellom steinull, glassvatt og trefiberisolasjon.

Ved bruk av matter eller rull, er det viktig å passe på at isolasjonen legges slik at den tetter godt i skjøtene. Isolasjonen legges helst i flere lag på kryss av hverandre for å dekke over skjøter. Isolasjonen skal ligge tett kant i kant.

Johanne furuhaug

Valg av isolasjonsmateriale

Det fins en rekke ulike isolasjonstyper. I hovedsak står valget mellom mineralull (glassvatt og steinull) og organiske fibre (vanligst trefiber og cellulose). Mineralull finnes i plater, som rull og løs for innblåsing. Trefiber og cellulose er i første rekke brukt ved innblåsing. Det fins også trefiberplater, men de er stive og vanskelig å jobbe med på loft.

Det er i praksis liten forskjell på isolasjonsverdien i de ulike materialene.

Organiske fibre er bedre på fuktregulering da de kan ta opp og fordele fuktighet som bundet vann inne i fibrene, mens fuktighet i mineralull vill være som fritt vann mellom fibrene. Dette kan gjøre det mer attraktivt å bruke organiske fibre der tettingen mot varm side kan være dårlig. Hvor stor denne effekten er i praksis er omdiskutert.

Organiske fibre er behagelig å jobbe med. De er tilsatt ammoniumsulfat som gjør at isolasjonen ikke er brennbar.

Miljø

Det er ingen entydig konklusjon på hva som er mest miljøvennlig isolasjonsmateriale. De fleste isolasjonsmaterialer er laget av resirkulerte materialer. Hva som blir mest miljøvennlig gjennom livsløpet avgjøres av hvilke miljøbelastning man tillegger de ombruksmaterialene som inngår og hva som skje med isolasjonene etter bruk. Mest miljøvennlig er å bruke om igjen den isolasjonen man har. Energibruk i fremstilling av ny isolasjon for tilleggsisolering er raskt tilbakebetalt gjennom spart energi i bruksfasen.

Beholde eksisterende isolasjon?

Normalt legges ny isolasjon oppå den gamle. Isolasjon holder nesten evig om den ligger urørt. Hvis den gamle isolasjonen er skadet, tråkket sammen eller ikke ligger tett i fakket (mellom bjelkene), bør den skiftes ut.

Isolasjonstykkelse

Samlet isolasjonstykkelse på loft/tak bør være på minst 30 cm, så sant det er plass til det. De første cm isolasjon er viktigst. Effekten av ekstra isolasjon avtar med tykkelsen. Likevel er det god effekt av isolasjon opp mot 40-50 cm. Minstekrav ved nybygg er 30 cm.

Tabellen viser estimert energibesparelse ved ulike isolasjonstykkelser. Om dagens isolasjon ikke er perfekt lagt eller trykket sammen vil besparelsene i praksis bli større.

Dagens isolasjon	Tilleggs isolasjon	Total isolasjon	Besparelse per m2 tak/år
5 cm	25 cm	30 cm	60 kWh
10 cm	10 cm	20 cm	22 kWh
10 cm	20 cm	30 cm	29 kWh
10 cm	30 cm	40 cm	32 kWh
15 cm	20 cm	35 cm	17 kWh
20 cm	20 cm	40 cm	9 kWh

Lagringsplass

Brukes loftet til lagringsplass kan lavere takhøyde som følge av etterisolering bli et problem. En mulig løsning er å holde av en liten korridor/gangvei på midten som ikke etterisoleres. På sidene blir det da 20 cm høyere gulv til lagring. Dette gir god tilgang og oversiktlig lagringsplass, samtidig som bare et lite areal forblir uten etterisolering.

Takluke

Mange gamle takluker er uisolerte og tetter ikke godt. På de fleste takluker er det plass til ca. fem cm isolasjon under stigen. Loftsluka skal ha tetningslister og en låsmekanisme som klemmer/tetter luka.

Sjekkliste for arbeidet

• Skal det skal brukes løs isolasjon til innblåsing eller isolasjonsplater/rull?
• Er dampsperre mot varmside for fri for rifter og hull?
• Kan ny isolasjon komme til å tette lufteåpninger?
• Tetter takluka godt?
• Kan gammel isolasjon beholdes?
• Behov for gulv for gangvei og lagerplass?
• Er downlights riktig montert med egen tapet kasse?

---

Mer informasjon

Boka «Etterisolering av småhus» fra SINTEF har mange praktiske anvisninger: www.sintefbok.no

Sinnasnekker Otto etterisolerer loftet:

Endre samtykke

Isolasjonsprodusentene og byggevarehusene har mange gode tips og anbefalinger på sine nettsider.