– Naturvernforbundet ønsker å spille en mer konstruktiv og konfliktdempende rolle i rovdyrpolitikken. I dag har vi kun adgang til å klage på dårlige vedtak fra rovdyrnemndene. Nå ønsker vi et direkte dialogforum med myndighetene slik andre parter har fått, sier Silje Ask Lundberg, leder i Naturvernforbundet.

Statsråden stilte seg på møtet positiv til dette forslaget, og Naturvernforbundet kommer til å følge opp denne saken. 

Når jakta må stanses
Naturvernforbundet etterlyste også bruk sin mulighet til å stanse jakt i hastesaker hvor det er vedtatt uforsvarlige fellingskvoter, bruk av såkalt oppsettende virkning. Naturvernforbundet viste til den utvidet kvote og jervejakta inne i ulvesonen i Hedmark sist vinter. Stein W. Bie som deltok på møtet for Naturvernforbundet i Hedmark var kritisk til rovdyrnemndas saksbehandling og manglende bruk av oppsettende virkning. Selv om Klima- og miljødepartementet (KLD) hadde senket den opprinnelige kvoten og sagt nei til jakt i ulvesonen, utvidet nemna kvoten med seks dyr og tillot jakt inne i sonen.

– Siden vi ikke fikk oppsettende virkning, ble seks tilleggsdyr skutt, tre inne i sonen. I ettertid har KLD gitt vår klage fullt medhold, men da var irreversibel skade allerede skjedd. Vårt budskap er at departementet må bruke oppsettende virkning og føre-var-prinsippet for å hindre slike særdeles uheldige episoder som bare virker konfliktdrivende i rovdyrsaken, sier fagleder Arnodd Håpnes i Naturvernforbundet.

Vil påklage ulvekvote
Fylkesleder Stein W. Bie varslet også klager fra Naturvernforbundet på de omstridte ulvejaktvedtakene på til sammen 29 ulver både innenfor og utenfor ulvesonen i Hedmark, Akershus og Østfold.

Naturvernforbundet tok også opp problemer med rovviltnemndene sine jevnlige, politiske og konfliktdrivende omkamper gjennom mange kontroversielle og lite kunnskapsbaserte vedtak. Øystein Folden, fylkesleder i Møre og Romsdal, gikk gjennom rovviltnemnd 3 sin manglende oppfølging av departementets bestilling av samordnet forvaltning av den sørvestlige delbestanden av jerv.

– Dette arbeidet ble aldri fullført på en faglig tilfredsstillende måte, og vi forstår ikke at KLD aksepterer det ufullstendige resultatet de fikk etter fem års trenering av saken fra rovdyrnemndas side, sier Folden.

Han trakk også fram de to jerveområdene i Midt-Norge som ble fjernet fra forvaltningsplanen med et pennestrøk av nemnda i region 6. Folden pekte også på at både nemnda i Midt-Norge og i Nordland motarbeider de Stortingsvedtatte bestandsmålene for bjørn ved å avsette alt for små bjørneprioriterte arealer. Han etterlyste mer konkrete grep og føringer fra miljømyndighetene for å sikre at bestandsmål oppfylles og Stortinnsvedtak gjennomføres.   

Kritiserte bjørnejakta
– Avslutningsvis kritiserte vi at det åpnes for lisensjakt på bjørn, fordi bestanden ligger svært langt under vedtatt bestandsmål. Allerede er 14 bjørner drept i Norge bare i 2019, noe som er svært kritisk for oppbyggingen av bjørnebestanden sier Arnodd Håpnes. Vi gjorde også statsråden oppmerksom på resultatet av nemnda i Hedmark sitt vedtak der de unnlater å skåne binner med unger og unnlater å legge jaktområder utenfor binneområder. Resultatet ble at binne med melk i juret nylig ble skutt i Engerdal. Dermed går sannsynligvis årsunger morløse der, som et resultat av bevisst politikk fra nemndas side.

– Dette er en uakseptabel forvaltning som føyer seg inn i rekken av årevis med dårlige vedtak fra rovdyrnemndenes side. Nå må nemndene avskaffes, de følger ikke opp Stortingsforlikene og kjører sine egne politiske omkamper i strid med mandatet, konkluderte Håpnes.

Naturvernforbundet savner også endringer i sammensetningen av rovdyrnemndene.

– Det er unnfallenhet fra Elvestuens side å ikke ta et endelig oppgjør med rovdyrnemndene når vi ser hvor feil dette nå slår ut, noe også forskningen har påpekt, sier Håpnes.

Naturvernforbundet tok også opp flere saker, og statsråden noterte seg forbundets synspunkter.