Det er nå kun fem land i verden som tillater at gruveavfall dumpes i sjø. Som om det ikke var ille nok at Norge er en del av disse miljøsinke-landene, så er vi faktisk verst av de verste: av disse fem landene er det bare Norge og Papa Ny-Guinea som tillater nye sjødeponier.

Naturvernforbundet skjønner ikke hvordan det er mulig å fortsette å dumpe gruveavfall, med tilhørende kjemikalier og tungmetaller, ut i fjordene våre når vi vet hvilke konsekvenser dette får for allerede hardt presset natur.

For å beholde de fantastiske naturverdier og de store økosystemtjenestene som havet gir oss i form av mat, opplevelser og rekreasjon må vi verne 30 % av havet innen 2030.

Hva står på spill?

Kjernen i konflikten rundt sjødeponiene er i hvor stor grad naturen utenfor deponiet tar skade av deponiet, og hvor lang tid det vil ta før naturen er tilbake i den tilstanden den hadde. For det er ingen tvil om at alt liv som i dag finnes på havbunnen innenfor de tiltenkte deponiområdene i Førdefjorden og Repparfjorden vil bli utslettet i perioden det deponeres. Gruveavfallet som skal deponeres består av små partikler og frykten er at strømninger i fjordene vil dra med seg disse partiklene langt utenfor deponiområdets grenser.

Unike undervannsbilder fra Jøssingfjorden gir oss en antydning om hva som står på spill når gruveavfall skal deponeres på fjordbunnen i Førdefjorden.

Undersøkelser gjort av Havforskningsinstituttet i det tidligere sjødeponiet i Jøssingfjorden viser svært lave konsentrasjoner av oksygen i havbunnen. Under slike forhold er det bare noen få, hardføre arter som klarer å overleve. 30 år etter at deponeringen opphørte ser vi altså at fjorden fremdeles er sterkt påvirket av deponeringen.

I tillegg til at deponiene vil påvirke livet på havbunnen frykter vi også effekten deponiet vil ha på det øvrige livet i fjorden. Både Førdefjorden og Repparfjorden er nasjonale laksefjorder, og viktige gyteområder for kysttorsken. Ordningen med nasjonale laksefjorder har som formål å gi de viktigste laksebestandene i Norge særlig beskyttelse.
 

Hvor står sakene nå?

Nussir ASA, som står bak prosjektet ved Repparfjorden, har fått driftstillatelse og forurensingstillatelse, men mangler tillatelse til å bruke det kontroversielle stoffet SIPX. De har heller ikke finansieringen på plass. Selskapet har varslet at byggearbeidet vil starte opp innen kort tid, og nyheten har fått aksjonister til å valfarte til området.

Alle som ønsker å støtte saken er velkommen til å besøke leiren, som skal stå helt frem til Stortingsvalget. Du kan finne mer info, og følge leirens aktiviteter her https://www.facebook.com/repparfjord

Nordic Mining AS, som står bak prosjektet ved Førdefjorden, har ingen av de nødvendige tillatelsene, da både driftstillatelsen og forurensingstillatelsen de trenger ligger til klagebehandling hos Staten etter påklaging fra Naturvernforbundet og en rekke andre miljøorganisasjoner. Ei heller har de finansieringen på plass.

I august inviterer vi politikere og media til Førdefjorden i Naturvernforbundets og Natur og Ungdoms valgkampåpning.

Det er fremdeles mulig å stoppe disse prosjektene

Det er åpenbart at vi både må, og kan, sette en stopper for disse prosjektene. Vi skal ha gruvedrift også i fremtiden, men det må være en drift som tar inn over seg den alvorlige situasjonen vi står i i verden i dag, med en pågående klimakrise og en naturkrise. Vi kan ikke løse klimakrisen på bekostning av naturen.

Å omstille gruveindustrien vår til mer naturvennlig drift vil lønne seg på mange plan. Trenden internasjonalt går mot større og større fokus på produksjonsmetoder og miljøavtrykk.  Gruver som drives med utdaterte og miljøskadelige driftsmetoder kommer til å ha dårligere forutsetninger i fremtiden. Flere og flere selskaper setter strenge miljøkrav til råvarene som skal inngå i deres produksjonskjeder, og da er det ikke plass til mineraler og metaller som er utvunnet på måter som skader naturen, og som skader urfolksrettigheter.

I Naturvernforbundets valgundersøkelse spurte vi partiene om de viktigste miljøsakene. Her kan du lese du hva de ulike partiene svarte om gruvedumping i Førdefjorden og Repparfjorden