Losing er miljøvern
Losene våre sikrer kysten mot oljesøl og andre konsekvenser av skipsforlis langs norskekysten. Nå skal losplikten reduseres. – Gambling med miljøet, sier Trine Strømme i Naturvernforbundet i Østfold. Hun ble med losen Hans Liljebjelke på tur med containerskipet Dettifoss.
![](https://naturvernforbundet.no/content/uploads/2013/08/MEDIA_FILE_ID_53655__IMG_0471-Kopi.JPG-articledisplay.jpg)
Containerhavna utenfor Fredrikstad er i rolig aktivitet. Store gripeklør heiser gods opp på skipsdekket til M/S Dettifoss. På andre siden av det smale sundet ligger Fuglevikbukta Naturreservat.
M/S Dettifoss er søsterskipet til M/S Godafoss, som gikk på grunn utenfor Fredrikstad 17. februar 2011, og som igjen gikk på grunn i Polen 3. juli 2013. Ulykken førte til akutt oljeforurensing i Oslofjorden og langs Sørlandskysten. Farvannet der skipet grunnstøtte har vært nasjonalpark siden 2009, og det meste av verneområdet er hav- og sjøbunn. Oppryddingen etter Godafoss kostet over 85 millioner kroner. Godafoss hadde ingen los om bord da skipet gikk på grunn, og kapteinen var aleine på broa da ulykken var ute.
– Lostjenesten er viktig, for å sørge for å bevare Norges langstrakte og sårbare kyst. Når regjeringen nå har innstilt på å redusere losplikten, er det naturen som settes på spill, sier Trine Strømme, fylkessekretær for Naturvernforbundet i Østfold. I dag er hun passasjer på Dettifoss, for å se hvordan losen arbeider.
![undefined. Fotograf: Eivind Trædal](https://naturvernforbundet.no/content/uploads/2013/08/MEDIA_FILE_ID_53659__IMG_0419-Kopi.JPG-articlelist.jpg)
Lommekjent los
Containerene er lastet ferdig, og det 164 meter lange skipet forlater havn. Los Hans Liljebjelke roper korte beskjeder til
kapteinen, som lyder ordre. Hans har jobba som los i området i over 17 år, og kjenner Fredrikstad-leia som sin egen bukselomme. Han er skeptisk til forslaget om å redusere losplikten.
– Det er foreslått at kapteiner som har kjørt inn minimum ti ganger i løpet av en to års periode nå kan klare seg med et farledsbevis og dermed seile uten los i dette området. Dette kan fort bli risikabelt, i alle fall når det er mye strøm, vind og dårlig sikt, forklarer Hans Liljebjelke, som holder våkent øye med en av de smaleste passasjene – bare 80 meter bredt – før vi passerer skjæret der Godafoss gikk på grunn i 2011.
Risikerer flere havarier
Øyvind Enger, leder i Naturvernforbundet i Østfold, mener turen har vært lærerik.
– Losene gjør en viktig jobb for naturen, og det er en jobb det er lett å ta for gitt. Når rederiene og Kystverket nå vil lempe på kravene til lostjenester, risikerer de en økning i antallet havarier. Det skal ikke mye til før vinninga går opp i spinninga for skattebetalerne, når vi tenker på hvor stor skade et havari kan gjøre, og hvor kostbart det er å rydde opp.
Kjemper for en levende kyst
Så er det tid for å klatre ned leideren og hoppe i losskøyta, som har fulgt båten det siste kvarteret. Naturvernforbundet i Østfold har lenge arbeidet med å øke bevisstheten om den sårbare kysten, og de mange naturverdiene i området, blant annet med godt besøkte årlige «levende kyst»-arrangementer i nasjonalparken på Hvaler. Nå frykter de at faren for flere skipsforlis vil øke.
– Her er det viktig å være så føre var, når et skip har gått på grunn er det jo for sent. En kaptein som har vært på sjøen i dagevis har god bruk for lokalkjente som kan gi bistand i vanskelige utseilinger. Uansett hvor mye moderne teknologi som er tilgjengelig på land og som er ombord i båtene, er det rom for menneskelig svikt. Det er ikke mulig å erstatte et par friske og lokalkjente øyne, som kan sikre at båten finner veien trygt ut på åpent hav.