Søppelfjordenes rike

Norge er det eneste landet i verden som åpner nye gruver med dumping av gruveavfall i sjøen. Seks av 12 gruver som dumper avfallet i sjøen ligger i Norge. Regjeringen har nå godkjent reguleringsplanen for enda en gruve med sjødumping av avfall i Repparfjord i Finnmark. Se kart over alle verdens gruver med sjødumping her!

Halvparten av gruvene i verden som dumper avfallet i sjøen ligger i Norge. Nå behandles utslippstillatelsen til firmaet Nussir, som vil drive kobbergruve i Repparfjord og lagre avfallet i sjøen. Miljøvernere, fiskere og samiske interesser raser mot at reguleringsplanen ble godkjent, og havforskere fraråder avfallsdumpingen sterkt.

Kartet viser alle gruver i verden som dumper gruveavfall i sjøen, som er i drift i dag. (Kart: Kristian Skjellum Aas og Google Maps, kilde: Craig Vogt, Ocean & Coastal Environmental Consulting)

Bare Norge åpner nye gruver med sjødumping
På verdensbasis er det i dag bare 12 gruver som benytter sjødeponi av gruveavfall. Seks av disse ligger i Norge, som nå kan få sin sjuende. Mads Løkeland er sentralstyremedlem i Naturvernforbundet, og har arbeidet iherdig mot sjødumping av gruveavfall.
– Miljøvernministeren i Indonesia har gjort det klart at alle nye søknader om sjødeponi vil bli avslått. På Papua Ny Guinea ga de opp å etablere sjødeponi ved ei gruve i 2012 på grunn av lokal motstand. Gruva i Tyrkia vil bli avsluttet rundt 2020. Det eneste stedet i verden der man åpner nye gruver med sjødeponi i dag, er Norge, forteller Løkeland.

Avfallsdumpingen i Norge skjer også til dels på grunt vann.
– Dette er deponi av den typen som Verdensbanken kaller «Uakseptabel industripraksis», sier Løkeland.

Varsler ulydighet
Natur og Ungdom varsler ulovlige aksjoner mot gruvedeponiet i Repparfjord. Organisasjonen har ikke benyttet slike aksjoner siden 2010.
– Kampen mot gruvedumping i fjorden er ennå ikke over. Om nødvendig kommer vi til å aksjonere sivilt ulydig i Kvalsund. Å bruke fjordene som søppelplass for gruveindustrien er å ta Norge baklengs inn i framtida. Natur og Ungdom kjempet mot deponiet ved Titania på 80-tallet og vant. Vi kommer ikke til å gi oss denne gangen heller, sier Arnstein Vestre, leder i Natur og Ungdom, på organisasjonens nettsider.

Strenge krav
Klima- og miljødepartementet ønsker ikke å uttale seg om den konkrete saken i Repparfjord, på grunn av at Nussir har søkt om utslippstillatelse for gruveavfallsdeponiet. Hvis en eventuell tillatelse blir innklaget, vil departementet være klageinstans. Men om dumping av gruveavfall i sjø sier statssekretær Lars Andreas Lunde følgende på e-post:
– Det er riktig at det er relativt få land som i dag praktiserer sjødeponering og det kan være ulike grunner til dette. Både deponi i sjø og deponi på land har miljøkonsekvenser. Hvilken deponiløsning som velges må vurderes konkret i den enkelte sak.  Regjeringen er opptatt av at miljøbelastningen skal være minst mulig og at sakene blir grundig utredet før beslutninger fattes. En eventuell tillatelse til deponering av restmasser fra mineralvirksomhet i sjø vil skje på strenge vilkår og med nødvendige krav til miljøovervåkning.