Liten fremgang etter klimatoppmøte i Bonn
De to uker lange klimaforhandlingene i Bonn ble avsluttet i dag, men lite har blitt gjort, mener Naturvernforbundet. – Det kan bli en global klimaavtale i Paris i desember, men veien til en avtale som forhindre katastrofale klimaendringer er fremdeles svært lang, sier Lars Haltbrekken, leder i Naturvernforbundet.
Klimaforhandlingene i Bonn startet med et langt avtaleutkast med svært mange alternativer. Målet med møte var å diskutere seg frem til et kortere og mer konsist avtaleutkast som utgangspunkt for klimaforhandlingene i Paris i desember, noe som i liten grad har skjedd.
– Det ligger både god og dårlig klimapolitikk i forhandlingsteksten som ligger på bordet. Etter to uker med klimaforhandlinger må alle lands politikere gå i seg selv for å øke ambisjonene. Verden er fremdeles på vei mot en fremtid med katastrofale klimaendringer som mer ekstremvær og mer uforutsigbart klima. Det vil være et katastrofalt utfall for alle landene som har vært med i forhandlingene, sier Haltbrekken.
Landene forhandler både om en klimaavtale som skal tre i kraft etter 2020, og om hvilke utslippskutt rike land skal gjøre før 2020. Norge var blant de rike landene som måtte svare for vår innsats. Under klimahøringen i Bonn ble vi blant annet spurt hvorfor våre nasjonale utslippene ligger an til å øke med nesten åtte prosent frem til 2020, mens målet vårt er utslippskutt på 30 prosent i 2020.
– Verden forventer mer av Norge. Andre land legger merke til at utslippene fra oljeindustrien har vokst kraftig siden 1990. I tillegg etterlyser verdens fattigste at land som Norge følger opp tidligere lovnader om at rike land skal bidra med 100 milliarder dollar i klimastøtte inne 2020. Erna Solberg og regjeringen må komme med langt mer penger før klimaforhandlingene i Paris, sier Haltbrekken.
Samtidig med forhandlingene i Bonn kom G7-landene frem til et nytt mål om utfasing av all fossil energi i løpet av dette århundret. Disse landenes forslag til egne mål for utslippskutt mot 2030 er derimot langt fra nok. På første dag i forhandlingen bekreftet EUs sjefsforhandler at EU ikke vil øke sine klimamål for 2020 fra 20 prosent til 30 prosent.
– Klimaavtalen som skal gjelde etter 2020 vil være gjeldende for alle land. Dessverre ser i at den rike del av verden, inkludert EU og Norge, ikke tar sitt rettferdige ansvar for å løse klimakrisen. Det kan ikke være sånn at Etiopia må kutte like mye som Norge, sier Haltbrekken.
Det globale miljøbevegelsen forbereder seg også på livet etter klimaforhandlingene i Paris.
– Paris-møtet kommer ikke til å løse klimakrisen, men kan være et steg på veien. Vi ser allerede at lokalsamfunn over hele verden er i gang med å omstille seg, alt fra Omstilling Sagene i Oslo, til installering av solcellepanel på alle hustak i Kolkata. Det vi trenger er dyktige og modige politikere som legger til rette for en slik omstilling på nasjonalt og internasjonalt plan, sier Haltbrekken.