Vi er i ferd med å avrunde september, selve innhøstingsmåneden, hvor mye av maten vi skal spise resten av året blir høstet og ivaretatt. Over 1500 mennesker fra det meste av landet har meldt seg på vår fruktredder-dugnad. Dette er folk som ønsker kortreist og sunn mat, men som ikke har egne frukttrær.

Det skjulte matsvinnet

Hvordan vi definerer matsvinn bestemmer hvilke tiltak som blir diskutert og hvem som blir stilt til ansvar. Er det virkelig slik at halvparten av matsvinnet skjer i husholdningene? Eller ville en annen definisjon gi et annet bilde?

I forbindelse med matsvinnloven ble begrepet matsvinn definert:

«Matsvinn omfatter alle nyttbare deler av mat produsert for mennesker, men som enten kastes eller tas ut av matkjeden til andre formål enn menneskeføde, fra tidspunktet når dyr og planter er slaktet eller høstet.»

Denne definisjonen omfatter ikke dyr som avlives uten tanke for salg, avlinger som ikke høstes, spiselig mat utenfor industristandard eller svinn i privat hageproduksjon. Definisjonen dekker heller ikke mat som kunne vært produsert for mennesker, men som i dag blir dyrefor.

Definisjonen er viktig, fordi det rammer inn hvor det gjøres tiltak og hvem som anses som ansvarlige. Jo strammere definisjon, jo større andel ender husholdningene opp med. For eksempel argumenterer deler av matindustrien med at det ikke trengs så strenge tiltak for dem, fordi husholdningene står for omtrent halvparten av matsvinnet. En bredere definisjon ville bety også at politikerne måtte se på flere virkemidler.

Hva definisjonen skjuler   

25.000 hanngeitekillinger tas livet av hvert år fordi de aldri kan produsere geitemelk. De er utenfor lovens definisjon av matsvinn. Killingkjøtt er nydelig på smak og lett å tilberede, en ressurs vi bør ta bedre vare på!

Sjømatnæringa selv oppgir et økonomisk årlig tap på nær én milliard kroner knyttet til matsvinn. Da er 150.000 tonn død laks i merdene ikke regnet som matsvinn. Tre og halv million verpehøns tas livet av hvert år. Det regnes ikke som matsvinn, fordi de ikke slaktes for å bli mat. Tolv prosent av levendefødte grisunger dør første levemåned, et fremavlet tap som ikke regnes som matsvinn. Eksemplene er mange, så løsningen på matsvinn er ikke at husholdningene må bli flinkere til å lage restemiddag.

Norske eplesorter kan forsvinne

Over 400 norske eplesorter står i fare for å forsvinne, for nesten alle epletrær du nå får kjøpt kommer fra utlandet. Naturvernforbundet ønsker å framsnakke de gamle, norske sortene av flere grunner. Vi ønsker å ivareta det biologiske mangfoldet den store variasjonen av sorter er med på å bevare. Lokalt tilpassede arter gir også bedre beredskap. Med endret klima og sykdomspress, er det en fordel at det finnes robuste sorter med ulike kvaliteter.

Småskala fruktdyrking er lite krevende og gir stor avling. Gjennom å (gjen)etablere foredling av de norske sortene får vi gevinst både på kort og lang sikt.

Hvis hver person påmeldt fruktredder-dugnaden plukker tjue kilo, vil de redde 30 tonn frukt som ellers ville blitt nedfallsfrukt. Mange epletrær gir mellom 40 og 80 kilo frukt, så potensialet er enda mye større.

Årets fruktredder-dugnad går mot slutten, men har vist oss at det er stor interesse for å delta. En bedre tilrettelegging for å få overskuddsfrukt foredlet til syltetøy, eplemost og annet, vil kunne sikre en viktig matressurs.

Men, da må vi se på matsvinn i et bredere forstand enn det myndigheter og bransje i dag legger til grunn.