Klimasøksmål har på få år blitt en sentral del av den globale klimakampen. Samtidig har søksmålene møtt kritikk fra dem som mener klimapolitikk bør avgjøres av politikere, ikke domstoler.

I vår nyeste episode av Kaffe & klima har vi med oss både tidligere Natur og Ungdom-leder og jusstudent Gina Gylver og anerkjente prosedyreadvokat Jenny Sandvig for å snakke om nettopp dette: Hvorfor må nå domstolene steppe inn? Og hva oppnås ved å ta klimakampen til retten?

Getty Images/iStockphoto

Hør episoden på Spotify her, eller søk oss opp der du hører podkast.

Ny forskning og attribusjonsstudier gjør det mulig å knytte utslipp til bestemte klimaskader på en måte som tidligere var vanskelig. Klimasakene handler om faktiske konsekvenser for menneskers liv, helse og trygghet.

Samtidig går rettsutviklingen raskt. Domstoler i ulike land vurderer de samme spørsmålene, og avgjørelser ett sted kan påvirke utviklingen andre steder. Et viktig eksempel er dommen mot Sveits i Den europeiske menneskerettsdomstolen. Dommen slo fast at klimaendringer kan true grunnleggende menneskerettigheter, og at stater har en plikt til å gjøre det de kan for å kutte utslipp og beskytte innbyggerne mot klimaskade.

På verdensbasis er det reist over 3600 klimasøksmål i 62 land.

Dermed handler klimasøksmål ikke bare om utslippstall, men også om staters ansvar overfor dagens borgere og framtidige generasjoner. Vi er nå i ferd med å utvikle et mer effektivt rettsvern for dem som rammes hardest av klimaendringene, og for dem som skal leve med konsekvensene lengst.

Hør på Klimasøksmål del 1: Retten til et trygt klima

Programleder: Kommunikasjonsrådgiver Rikke Agerup
Produsent: Fagrådgiver Anette Bruer Stepanoski
Ansvarlig redaktør: Kommunikasjonssjef Lise Helseth Eide