Ikke resultatet verden trenger nå
Klimatoppmøtet i Antalya omtales som tidenes verste, etter at verdens land ikke klarte å bli enige om en slutterklæring.

– Dette er en total fallitterklæring og ikke det resultatet verden trenger nå, sier Pernille Hansen, leder i Naturvernforbundet.
Ingen slutterklæring
Det blir ingen slutterklæring fra COP31, etter at flere land, inkludert Norge og EU avviste de to forslagene som lå på bordet, fordi de manglet formuleringer på utfasing vekk fra fossil energi.
– Ambisjonene i slutterklærings-tekstene var langt under det verden trenger nå, og vi støtter Norges valg om å avvise dem. Samtidig er dette et tungt nederlag i en tid der vi trenger handling mer enn noen gang, sier Bonnevie Hansen.

Nederlaget kunne ikke vært dårligere timet. Samtidig som klimatoppmøtet har trukket ut i Tyrkia, sitter også budsjettpartnerne på Stortinget i forhandlinger på overtid. Med utfallet fra COP mener Naturvernforbundet det nå er desto viktigere at Norge følger opp på hjemmebane, men organisasjonen er bekymret:
– Akkurat nå sitter regjeringspartiet Ap og forhandler om statsbudsjettet med sine støttepartier. De har en gyllen mulighet til å vise ekte lederskap på hjemmebane. Det innebærer stans i leting etter ny olje og gass i Arktis og en troverdig plan for klimakutt og omstilling bort fra fossile brensler. Når forhandlingene nå står i stampe, er vi bekymret for at Norge svikter sitt klima- og naturansvar, avslutter Bonnevie.
Flere veikart, men Norge uteblir
Samtidig finnes det lyspunkt fra ukene i Antalya. Flere land, blant annet Frankrike, Tyskland, Danmark og Finland, har lagt frem nasjonale veikart hvor de staker ut kursen for sine klimakutt.
– Det er et veldig godt og viktig signal. Omstillingen er i gang. Men vi savner et veikart for Norge. Vi er verdens tredje største gassprodusent og blant landene med størst historiske eksporterte utslipp fra olje og gass. Det ville betydd mye om et produsentland som Norge la fram et veikart under klimaforhandlingene, forklarer Bonnevie Hansen.
Krevende bakteppe
Årets klimaforhandlinger skjer i en urolig geopolitisk situasjon, preget av krig, økende stormaktsrivalisering og et svekket internasjonalt samarbeid. Det har preget forhandlingene på samtlige områder. Klimatoppmøtet leverer heller ikke på klimafinansiering, eller behovet for å tredoble finansiering til klimatilpasning.
– Klimaendringene venter dessverre ikke på at den politiske uroen i verden skal gå over. Tvert imot bidrar de til å forsterke konflikter, utrygghet og ulikhet. Nettopp derfor trenger vi land som er villige til å ta lederskap når motvinden er sterk, sier Bonnevie Hansen.