– Det betyr at vi fikk reddet dyrene i de tre familiene i Rømskog, Hernes og Hornmoen. Rovdyrnemndene ikke hadde grunnlag for å åpne for skyting av disse tre ulveflokkene. Dette er en svært kraftig korreks fra Klima- og miljødepartementet (KLD) overfor nemndene, og bør gi nemndsmedlemmene en svært flau smak i munnen, sier Håpnes.

KLD fattet avgjørelsen etter klage fra blant andre Naturvernforbundet. Naturvernforbundet ba om at det ikke måtte åpnes for jakt i ulvesona, der noen få og forutsigbare ulvefamilier lever.

Likevel er det gitt tillatelse til å skyte ti ulver i Kynnaflokken og fem ulver i Aurskogflokken innenfor sona. Den 3. januar var syv av ti dyr i ulvefamilien i Kynna skutt, mens det i Aurskogflokken var skutt tre av fem dyr, og dermed er hele 34 ulver kjent drept i Norge siden 1. januar 2020.

Dreping – ikke tradisjonell jakt
Før utskytingen av de to ulvefamiliene brukes det store ressurser på å brøyte skogsbilveier i revirene slik at jegerne kan kjøre rundt og spore dyrene i ukesvis fram til jaktstart. Det er svært mange folk som deltar i selve jakta med sporing og driving av dyrene, oppsett av flagglinjer som leder ulvene inn på postrekken der skytterne sitter. I tillegg benyttes avansert kommunikasjonsutstyr.

– Dette er ikke tradisjonell jakt, slik Stortinget ønsket i rovdyrforliket, men ren dreping av ville dyr. Dette er heller ikke jakt slik vanlige folk oppfatter jakt, der det høstes av et overskudd og der dyret også har en fair sjanse til å unngå å bli skutt. Her skal alle dyr skytes, koste hva det koste vil, stikk motsatt praksis av all annen jakt, sier Håpnes.

I tradisjonell og normal jakt har jegeren stor respekt for dyret det jaktes på og gleder seg over å se at dyret også kan unnslippe. Mange ulvejegerne, til og med ulvejaktledere, proklamerer åpent «nulltoleranse for ulv» og «nei til ulv i norsk natur», noe mange mener vitner om lite respekt for naturen, ulven som del av økosystemet og dårlige etiske holdninger til dyrene det jaktes på.    

Kraftig korreks av rovviltnemndene
Naturvernforbundet bidro til å redde tre ulvefamilier gjennom klage på vedtaket om skyting av fem ulvefamilier som rovviltnemndene i region 4 og 5 gjorde høsten 2020. Nemndenes vedtak ble gjort uten faglig forankring. Naturvernforbundet mener at det er svært konfliktdrivende at nemndene så åpenlyst gir etter for ensidig press fra beitenæring og jegerinteresser.

– Nemndene ignorerer å ta hensyn til ulven og at den skal forvaltes på en bærekraftig og økologisk måte, som er en vesentlig forutsetning i Stortingets todelte mål i rovdyrpolitikken. Igjen har den lokale rovviltforvaltningen fått kraftig korreks og Naturvernforbundet etterlyser nå konsekvenser siden rovdyrnemndene til stadighet må overprøves av høyere faginstans, sier Håpnes.

Jegernes forlengede arm
Naturvernforbundet mener at nemndene opptrer som beitenæringen og jegernes forlengede arm og ikke som forvaltere av et mandat gitt gjennom Stortingets rovdyrforlik fra 2004 0g 2011. KLD understreker i sitt vedtak at det ikke finnes grunnlag for å skyte flokkene i Rømskog, Hernes og Hornmoen, slik nemndene vedtok.

– Vi må igjen konkludere med at nemndene ikke er i stand til å opptre i forhold til sitt mandat, og de foretar vedtak som er i konflikt med gjeldende norsk rovdyrpolitikk. Det er sterkt kritikkverdig, sier Håpnes.

– Nemndene fungerer ikke
Naturvernforbundet må igjen påpeke at ulven er en freda art som er kritisk truet i Norge. I tillegg gir Bernkonvensjonen og naturmangfoldloven klare føringer for forvaltning av ulv.

– Vi er glade for at departementet igjen overprøver nemndene siden deres vedtak ikke er innenfor de rettslige rammene som foreligger. Men det skulle vært unødvendig at frivillige organisasjoner må bruke tid og krefter for å påklage fylkespolitikerne i rovdyrnemndene som gjør vedtak det ikke finnes grunnlag for. Dette viser igjen at dagens system ikke fungerer godt nok og er et konfliktdrivende element som vi skulle vært foruten, konkluderer Håpnes.