– Norge i bakleksa i kampen mot plastforurensning
EU vurderer forbud mot engangsplast som plastkopper, plastlokk og plastsugerør. Den norske regjeringen satser bare på opprydding og risikerer å havne i bakleksa.
– Det hjelper lite bare å rydde, så lenge man ikke stanser plastforurensningen, sier Silje Ask Lundberg, leder i Naturvernforbundet.
Denne uka var det høring på Stortinget for avfallsmeldingen.
– Regjeringen har økt støtten til opprydningsaksjoner, men tør ikke igangsette tiltak som faktisk vil redusere kilden til forsøplingen. Norge havner langt bak i kampen mot plasten dersom vi ikke tør å bruke tiltak som forbud mot engangsplast og innføre en avgift på bruk av plast som ikke er resirkulert, sier Ask Lundberg.
EU-kommisjonen presenterte 16. januar sin plaststrategi. EU vurderer nå å innføre et forbud eller en avgift for å redusere engangsplast, og dette skal gjøres allerede i 2018. Forbud mot engangsplast som plastkopper, plastlokk og plastsugerør er et mulig tiltak.
– Dette er godt nytt for havet. EU tar nå ledelsen i kampen mot engangsplasten. Det er synd hvis Norge havner i bakleksa i kampen mot plastforurensning, sier Ask Lundberg.
Naturvernforbundet har foreslått forbud mot slike plastprodukter for klima- og miljøminister Vidar Helgesen, men så langt har Regjeringen ikke ønsket å diskutere mulighetene for forbud. Plast er svært standhaftig og blir fragmentert til til mikro- og nanoplast, som hoper seg opp i naturen og særlig i havet. Plast i havet har en alvorlig innvirkning på dyreliv og økosystemer. Det er funnet plast i plankton, fisk, et stort antall sjøfugler, hvaler, delfiner og andre sjøpattedyr.
– Når vi rydder i strandsonen finner vi mye plastsøppel. Og særlig ser vi mye Q-tips, plastlokk, snacksemballasje, plastposer og andre engangsprodukter. Vi finner også en god del plastrester fra fiskeindustrien, sier Per-Erik Schulze, marinbiolog og rådgiver i Naturvernforbundet.
EUs nye lovgivning forventes skal fokusere på plastgjenstander som ofte dukker opp langs Europas strender, slik som kaffekopper, lokk, rørepinner, bestikk og takeaway emballasje. Dette er produkter som allerede i dag har gode og langt mer miljøvennlige alternativer. De kan forbys, eller det kan legges på en avgift for å redusere bruken av dem.
Om EUs plaststrategi
I midten av desember 2017 publiserte Kommisjonen en offentlig konsultasjon om reduksjon av marin forsøpling gjennom tiltak mot engangsplast. Offentlige konsultasjoner er det første skrittet for å utvikle ny lovgivning. EU-kommisjonen tar sikte på å utvikle et lovforslag som må være klart innen mai 2018 for å sikre nok tid for det nåværende Europaparlamentet til å endre det før parlamentsvalget i 2019. Kommisjonen har signalisert at den vil bruke eksemplet fra plastbæreposer, der det allerede er en lov som setter et mål om redusert bruk av engangs plastposer. Alle EU- og EØS-land må enten forby plastposer, eller legge på en avgift for å nå reduksjonsmålet. Lovgivningen har vært svært vellykket når det gjelder å redusere antall plastposer som brukes i Europa.
▪ Resirkulering. Nye regler om emballasje skal gjøre det lønnsomt å benytte resirkulert plast, og sørge for at mer plast sendes til gjenvinning. Avgift på ny plast og produsentansvar på produkter, inkludert emballasje er mulige tiltak.
▪ Særlig forsøplende og forurensende plast. EU har allerede innført avgift på plastbæreposer, og det har vist seg effektivt og ført til en betydelig reduksjon i bruk av plastposer i flere medlemsstater. Nå vil EU se på nye produkter der forbud og avgifter kan benyttes. Også kampanjer og bedre merking av plastprodukter skal gjøres.
▪ Søppel på sjøen. EU kommer med nye regler for havnemottak for hindre at avfall fra fiskeriene og skipsfarten havner i sjøen.
▪ Midler til forskning og innovasjon. Kommisjonen setter av nye 100 millioner euro til å finansiere utviklingen av smartere og mer resirkulerbare plastmaterialer, mer effektive resirkuleringsprosesser, sporing og fjerning av farlige stoffer og forurensninger fra resirkulert plast.
▪ Mikroplast. Mer forskning er nødvendig for å finne kildene til mikroplast og bedre forstå effektene av mikroplast på miljø og helse, og for å finne løsninger som hindrer mikroplast ut i naturen og i næringskjeden. Flere tiltak neves som må utredes, slik som fangst av mikroplast i avløpsanlegg, forebygging av mikroplastutslipp ved vask av syntetiske tekstiler, merking og spesifikke krav til bildekk, bedre informasjon og krav til hvor mye mikrofibre tekstiler kan lekke samt tiltak for å forhindre plastpellets som lekker fra fotballbaner og plastproduksjon. EU skal også se på en utvidet produsent ansvarsordninger. Mikroplast skal også overvåkes i drikkevann.
Kilder
Naturvernforbundets plastpolicy
Plast i paradis, Natur & miljø 2-2917