– Usolidarisk regelverk for Parisavtalen truer klimadugnaden
Klimatoppmøtet i Polen risikerer å levere en «regelbok» for Parisavtalen som ikke er rettferdig overfor de landene og folkene som har minst ansvar for, og størst skader fra, klimaendringer.
– Regelverket må ta ambisjonene fra Parisavtalen fra ord til handling. Uten å finne løsninger for finansiering av klimatiltak i utviklingsland vil rike land som Norge kunne snike seg unna sitt rettferdige ansvar for den globale klimadugnaden, sier Silje Ask Lundberg, leder i Naturvernforbundet.
I Katowice har det vært fremgang på mange tekniske områder. Likevel er det grunnleggende spørsmål som gjenstår om hvordan rike land skal bidra til utslippskutt og tilpasning i land i Sør i tråd med vårt historiske ansvar for klimaendringer.
– Kreativ regnskapsføring risikerer klimagjeldskrise
I tekstene som er foreslått kan industrilandene rapportere både markedslån og annen uspesifisert økonomisk støtte som klimafinansiering. I tillegg trenger heller ikke de rike landene å måtte dokumentere at finansieringen er nye penger, og ikke bare en omgjøring av annen bistand, dette til tross for at Parisavtalen har blitt tolket som om klimafinansieringen skal komme i tillegg til allerede eksisterende bistand.
– Dette er et problem, fordi rike land da kan lure seg unna den kraftige opptrappingen vi trenger av klimafinansiering. Da kan de late som om de øker finansieringen, uten at de bevilger noen nye penger til den globale klimadugnaden. Dette er kreativ regnskapsføring, ikke konkrete bidrag til klimarettferdighet, sier Ask Lundberg.
Ved å rapportere markedslån som klimafinansiering vil utviklingsland bli påført gjeld for å betale for en klimakrise de ikke har skapt.
– Da vil land i Sør betale tilbake med rente for skadene rike land har påført dem. Vi risikerer en klimagjeldskrise. Det henger ikke på greip å skulle gjøre gjeldsslaver av utviklingsland, når det i praksis er de rike landene som har en klimagjeld ved å ha skapt klimaproblemet, sier Ask Lundberg.
– Rike land reforhandler Paris-avtalen i sin favør
Et stort spørsmål i klimaforhandlingene har vært forhandlingene om «tap og skade». Dette gjelder økonomisk støtte fra rike land, knyttet til konsekvensene klimaendringene allerede har for utsatte land i sør. Dette spørsmålet er nesten fraværende i utkastet til regelverket.
– Rike land prøver å reforhandle Paris-avtalen i sine interesser ved ikke å nevne støtte for tap og skade. Klimaendringene pågår allerede, og rammer de som er minst ansvarlige og mest sårbare. Ved å ikke inkludere støtte til tap og skade, anerkjenner ikke de rike landene konsekvensene som klimaendringene allerede har, kommenterer Ask Lundberg.
Norge har sittet i komiteen som skulle håndtere tap og skade de siste årene, og har sammen med andre rike land i komiteen blitt kritisert for å stå i veien for handling.
– Norge kan ikke forsinke handling
I Katowice har Norge gjentatt et gammelt løfte om å doble vårt bidrag til FNs klimafond. Dette ble oppfattet av mange som et nytt løfte. Selv med dette løftet er Norge langt unna vår rettferdige andel av klimafinansiering, spesielt når det gjelder tilpasning.
Samtidig som klima- og miljøminister Ola Elvestuen skrev under en uttalelse for høyere ambisjoner i Katowice har Regjeringen annonsert en ny avtale med EU om felles gjennomføring av klimakutt frem mot 2030. Denne inneholder ingen klare mål for hvor mye vi skal kutte i Norge.
– Avtalen med EU, og regelboka for ambisjonsheving som er foreslått i Katowice, er altfor svak og uforpliktende når det gjelder utslippskutt på hjemmebane. Politikerne har i alt for lang tid skjøvet klimaproblemet foran seg, uten å gjennomføre de utslippskuttene som trengs. Tida renner ut. Vi kan ikke vente på flere forhandlinger, hverken med FN eller EU, før vi setter i gang med reelle kutt, avslutter Ask Lundberg.
Forhandlingene i Polen skal etter planen være ferdige i ettermiddag, men tradisjonen tro ser det ut til å gå mot forhandlinger på overtid.