Lite hastverk etter halvgått løp i Lima
Internasjonal klimapolitikk har vært i bevegelse de siste månedene. Men etter halvgått løp på klimatoppmøtet i Lima er det lite som tyder på hastverk blant forhandlerne i FNs klimakonvensjon. Miljøministrene ankommer til uka, og får en formidabel jobb med å sette forhandlingene på en kurs mot en ny global klimaavtale i 2015.
Ett år gjenstår til en ny global klimaavtale skal vedtas i Paris. Et avtaleutkast må være klart seinest om seks måneder. Derfor er ambisjonen å lage et Lima-utkast som det kan jobbes videre med i 2015. I skrivende stund nærmer forhandlerne seg det punktet hvor de mange ulike tekstinnspillene kan samles, og faktiske forhandlinger om tekst kan begynne – linje for linje. Landenes innspill spriker ikke uventet i mange ulike retninger. Og når forhandlingene begynner for alvor kan den allerede lange teksten legge på seg enda mer, med mange forskjellige alternativer. Det kan fort bli miljøministrene som må rydde opp når de overtar roret i forhandlingene til uka.
Innen første kvartal 2015 skal alle land melde inn sine egne tiltenkte bidrag til en ny klimaavtale. Lima-toppmøtet må klargjøre i større grad hva disse bidragene kan eller må være. Skal disse gjelde kun bidrag til utslippskutt, eller også bidrag til eksempelvis klimatilpasning og klimafinansiering? Industriland og en del utviklingsland ønsker at bidragene kun skal dreie seg om utslippskutt. Dette av frykt for at for mange utviklingsland vil fokusere kun på andre tiltak enn utslippskutt. Mange utviklingsland på sin side opplever klimatilpasning og finansiering som viktigst for egne behov, og frykter at disse områdene ikke vil bli tilstrekkelig ivaretatt i 2015-avtalen.
Et annet viktig spørsmål i Lima er hva slags prosess som skal følge etter at landene har meldt inn sine tiltenkte bidrag. Hvordan kan man få klarhet i hva summen av bidragene betyr? Det er grunn til å tro at denne summen ikke vil være tilstrekkelig i forhold til hva som trengs av utslippskutt. Og hvordan skal man kunne vurdere hvorvidt bidragene utgjør et rettferdig bidrag fra land med ulikt ansvar og kapasitet til å handle? Sikkert er det at de målene som har vært indikert fra flere sentrale land allerede framstår verken tilstrekkelige eller rettferdige. EU legger opp til 40 prosent kutt fra 1990-nivå innen 2030, USA planlegger kutt på inntil 28 prosent fra 2005-nivå innen 2025 og Kina vil nå utslippstoppunktet sitt rundt 2030.
Samtidig fins det grunner til forsiktig optimisme. Det grønne klimafondet, som skal finansiere klimatiltak i utviklingsland, begynner nå fylles opp med midler. Målet om en startkapital på 10 mrd. USD er snart nådd. Men når politikerne har lite tid til å hvile på laurbærne når de ankommer Lima. Hvis klimatoppmøtet i Paris skal lykkes med å vedta en klimaavtale, trengs det hardt arbeid med et avtaleutkast og med en prosess for å sikre så ambisiøse og rettferdige bidrag som mulig fra de ulike landene.