– Nei til mer oppdrettslaks i åpne merder
Regjeringen vil si trolig ja til enda mer oppdrettslaks, til tross for alvorlig miljøbelastning med spredning av lusegifter, lakselus og rømming. – Dette er dårlig nytt for ville laksefisker og økosystemene langs kysten. Det er helt utrolig at Regjeringen gjør dette i «Villaksens år», sier Ingvild Fonn Asmervik, fagrådgiver i Naturvernforbundet.
I utkastet til den såkalte kapasitetsforskriften 2019/2020 legges det opp til en økning på 6 prosent i produksjonen av laks i områder som departementet vurderer til å ha en akseptabel miljøpåvirkning når det gjelder luseangrep på villaks. Det er innført et trafikklyssystem som viser miljøtilstanden i de ulike områdene, hvor røde og gule soner er hardest rammet. Naturvernforbundet mener dette systemet har alvorlige svakheter, fordi tilstanden i et produksjonsområde bestemmes på grunnlag av kun én indikator (lakselus) på én art (laks).
– Dette er fullstendig uholdbart, siden flere villfiskarter og ulike økosystemer påvirkes negativt av mange forskjellige miljøtrusler forårsaket av oppdrettsanlegg. Hele trafikklyssystemet må endres betraktelig, sier Fonn Asmervik.
– Totalt uforsvarlig
– Slik den økologiske situasjonen er langs kysten i dag, der oppdrett utgjør en alvorlig belastning, finner vi det totalt uforsvarlig å øke kapasiteten i norske oppdrettsanlegg med åpne merder. Naturvernforbundet mener at kapasiteten kun kan økes gjennom bruk av lukkede anlegg. Forøvrig må produksjonen reduseres for å dempe den alvorlige miljøbelastningen som oppdrettsnæringa påfører naturen, sier Fonn Asmervik.
Den nye forskriften legger også til rette for at det kan søkes om å øke kapasiteten i røde og gule soner. Naturvernforbundet mener det må bli umulig med vekst i røde soner og nasjonale laksefjorder.
– Utkastet til forskriften er etter vår mening verken bærekraftig eller lovlig. I henhold til naturmangfoldloven bryter forslaget med kravene om kunnskapsbasert forvaltning, føre-var-hensyn, ville arters langsiktige overlevelse og ikke minst den samlede belastningen der oppdrett nå er den alvorligste påvirkningsfaktoren på marine arter og økosystemer langs kysten, sier Asmervik.
En trussel mot villaksen
Oppdrettsnæringa utgjør den desidert største trusselen mot den atlantiske villaksen, en art som Norge har et internasjonalt ansvar for å bevare og som har fått mye oppmerksomhet i 2019 gjennom «Villaksens år». Lus produseres i unaturlig store mengder i oppdrettsanlegg, og dette påvirker villfiskbestander svært negativt. Rømt oppdrettslaks utgjør også en enorm utfordring fordi genetisk innblanding i villfiskbestander er den største trusselen mot villaksen.
Kun 20 prosent i god tilstand
En fersk rapport fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning viser at kun 20 prosent av 430 norske sjøørretbestander er i «god» eller «svært god» stand. Lakselusa står for den klart største negative påvirkningen, ifølge rapporten. Havforskningsinstituttet meldte nylig at også sjørøya blir hardt rammet. I et forsøk sluttet fisken nesten helt å vokse da den ble infisert med lakselus. I tillegg er det kjent at oppdrett som sådan utgjør en betydelig belastning på økosystemene og annet liv i kystnaturen, blant annet gjennom forurensing gjennom medisinfór, lusegiftpåvirkning, eutrofiering og mikroplastforurensing.