Borten Moe kliner til
– Antakelig den mest omfattende naturraseringen i Trøndelags historie, sier Mads Løkeland om regjeringens vedtak om å tillate svære overføringslinjer og utbygging av samtlige av de åtte vindkraftverkene på Fosenhalvøya og i Sørmarka. Løkeland er leder i Naturvernforbundet i Orklaregionen. Reaksjonene fra naturvernhold er unisone.
– Borten Moe virkeliggjør her sine fatale visjoner om å gjøre norsk natur om til salgsvare for eksport, supplerer Steinar Nygård, leder i Naturvernforbundet i Sør-Trøndelag.
– En sorgens dag for naturen på Fosen og Sørmarksfjellet, sier naturvernveteran og sentralstyremedlem Per Flatberg i Naturvernforbundet. – Vi har kommet med en rekke grundige, naturvernfaglige innspill, men de er dessverre ignorert av NVE og Olje- og Energidepartementet. Det er meningsløst og svært oppsiktsvekkende at en senterpartistatsråd vedtar en så omstridt naturrasering.
– Når fornybar energi skal bygges ut, må vi ta vare på naturen. I denne utbyggingen ofres svært mye verdifull natur, og vedtaket framstår som skuffende og kunnskapsløst, sier Lars Haltbrekken, leder i Naturvernforbundet.
Enormt omfang
- 258 km2 med inngrepsfrie områder går tapt, hvorav ca 220 km2 i Sør-Trøndelag.
- Om lag halvparten av resterende inngrepsfri kystnatur i Sør-Trøndelag går tapt
- Samlet naturareal som gjøres om til industriområde utgjør mer enn 500 km2, eller 71 000 fotballbaner.
- Det går ut over noen av de få inngrepsfrie områdene som er igjen med sammenhengende områder fra fjord til fjell, som bl a er viktige som mulige «fluktruter» for arter som må tilpasse seg klimaendringer
- Bare veiutløsningen tilsvarer avstander halvveis fra Trondheim til Oslo
- Flere vernede vassdrag berøres, verdifull natur og viktige leveområder for sjeldne arter går tapt og Naturvernforbundets forslag til kystnasjonalpark på Storheia bygges ned.
Gir blaffen i egne retningslinjer
Mesteparten av områdene er klassifisert under kategorien med «sterkt konfliktpotensial», hvor vindkraftanlegg bør unngås i henhold til regjeringens nasjonale retningslinjer for lokalisering av vindkraft.
– Vedtaket viser at Regjeringa legger egne retningslinjer til side, og sender samtidig signaler til kraftselskapene om at disse retningslinjene ikke gjelder i praktisk politikk, sier Haltbrekken
Hva med energisparing?
Naturvernforbundet har lenge pekt på det enorme potensialet som ligger i energisparing. Sammen med fylkeskommunene i Trøndelag og NITO sendte vi brev til olje- og energiministeren i 2011 hvor vi ba om en energisparepakke til Midt-Norge. En rapport fra Siemens hadde da vist at det kunne spares 2 TWh bare i industrien i Trøndelag og Møre og Romsdal.
– Energieffektivisering er det beste tiltaket for Midt-Norge både på kort og lang sikt. Det vil være positivt både for næringslivet og naturen, sier Haltbrekken. Det er uforståelig at Borten Mo ignorerer dette.
Utybyggingen subsidieres med 11 milliard kroner over 15 år. Det hadde vært langt mer offensivt å investere i energisparing i industri og bygg gjennom innovasjon og målrettede tilskudd . Det ville tatt oss på rett vei mot fornybarsamfunnet, uten slike hensynsløse naturraseringer.
Bakgrunnsdata,
ved Mads Løkeland
Vindkraftanlegga og kraftlina på Fosen representerer eit stort inngrep for reindriftsamane og kan føre til ei rasering av den naturbaserte reindriftsnæringa og den samiske kulturen som er knytt opp mot den. Vi sluttar opp om dei protestane som dei samiske organisasjonane på Fosen kjem med i denne samanhangen.
Anlegg
Tap INON
Tiltakshavar
Sørmarkfjellet m/tilknyting
24,3
Sarepta
Roan
59
Sarepta
Frøya
4,5
Sarepta
Storheia
53
Kvenndalsfjellet
19
Geitfjellet
17,4
SAE vind, Zephyr
Remmafjellet
14,4
Zephyr
Svarthammaren/Pållifjellet
26,5
SAE vind, Trønderenergi
Kraftleidninga (berre i Sør?)
40
Statnett
SUM
258
Kvadratkilometer
INON i Trøndelag (frå Miljødirektoratet):
Fylke
Totalt
areal (km2)
INON totalt per januar 2008
Bortfall
2003-2008
Bortfall
1988-2008
km2
%
km2
%
16 Sør-Trøndelag
18839
7480,3
95,8
1,3
461,6
5,8
17 Nord-Trøndelag
22378
10685,4
36,7
0,3
465,3
4,2
3,7 TWh vil gje eit årleg offentleg tilskot på 740 millionar, og eit samla tilskot på 11 milliardar over 15 år gjennom sertifikat.
Kva kunne vi fått av effektivisering av energibruken og energisparing i industri og bygg gjennom å gje eit tilskot på 11 milliardar gjennom Enova?
Enovas stønadssats ligg i dag på rundt 1 krone pr årleg spart kWh, slik at vi kunne fått årleg spart energi på ca 10 TWh, i staden for vindkraftanleggas 3,7 TWh.
Utbygginga er ikkje naudsynt for å sikre norske energiforsyning, og i staden skulle ein ha satsa stort på energieffektivisering.