Energisparing i bygg
Med smarte løsninger og teknologi som allerede finnes, kan mange bygg bli selvforsynte, eller til og med produsenter, av energi. Energisparing i bygg er en gladnyhet for både miljøet og lommeboka, men dessverre også en godt bevart hemmelighet for mange.
NorOneBygg er den sektoren som bruker mest energi (drøyt 75 TWh) og mest strøm (64 TWh) i Norge. Energisparing i bygg kan gi store mengder frigjort strøm uten store konflikter med utbygging i naturen. Stortinget har vedtatt et mål om 10 TWh energisparing i bygg innen 2030 – som vi dessverre er langt unna.
Behagelig varme, god belysning og drift av utstyr og ulike apparater kan gjøres med langt lavere energiforbruk. Naturvernforbundet har tjenesten Energismart.no for boligeiere som vil spare energi.
En kWh spart – bedre enn en produsert
Å dekke energibehovet i bygg smartere, mer effektivt og med nye energikilder er ikke bare bra for miljøet. Det er også – på sikt – lønnsomt både for den enkelte forbruker og for samfunnet. Likevel er det alt for få tiltak som gjennomføres. Frigjort energi vil redusere behovet for ny produksjon, og dermed være et tiltak for å bevare norsk natur og kutte utslipp av klimagasser.
Naturvernforbundet mener
For å ta vare på naturen og redusere utslipp må energisparing prioriteres i energipolitikken. Vi trenger både pisk, gulrøtter og god informasjon. Naturvernforbundet har foreslått en pakke av virkemidler som trengs for å frigi energi fra bygg.
10 tiltak for energifrigjøring i bygg
- Krav om energimerking av alle bygg. Energimerking og tiltaksliste må gjøres av fagfolk. Energimerkeordningen er et godt kommunikasjonsverktøy om energimerke, minstekrav, energikravene i TEK og taksonomien samordnes.
- Minste energiutnyttelseskrav for eksisterende bygg. Dette må varsles i god tid og innføres stegvis. De dårligste offentlig bygg og næringsbygg (i dag energiklasse G) må tilfredsstille kravene til henholdsvis energiklasse F i 2027 og E i 2030. Tilsvarende krav for boliger kommer i 2030 og 2033. Innen 2050 skal hele bygningsmassen være energiklasse A.
- Energikrav ved fornyelse av komponenter. Bestemmelsen i plan- og bygningslovens § 31-2 om dagens energikrav også gjelder ved tiltak på eksisterende bygg må håndheves strengere.
- Krav om energioppfølging. Det innføres krav om energioppfølging i alle bygg og virksomheter med et energiforbruk over 100 000 kWh/år.
- Strenger energikrav til nybygg. Stegvis strengere krav til nybygg. Ny innskjerpelser bør være teknologinøytrale for å stimulere forbedringer i tekniske installasjon, alternative oppvarmingsløsninger og lokal energiproduksjon i tillegg til en god bygningskropp.
- Lønnsomme ENØK-investeringer nedbetales over nettleie. Lønnsomme tiltak identifisert i forbindelse med energimerking må kunne avbetales over nettleie i takt med tiltakets tekniske levetid (opptil 100.000 og 30 år). Tiltaket og betalingsforpliktelsen vil følge anleggsadressen og overtas av evt. nye leietakere/eiere.
- Påslag i nett-tariffen tilbakebetales som tilskudd. Tilskudd gis til helhetlig eller stegvis oppgradering til nesten 0-energistandard (NZEB). I tillegg gis tilskudd til energimerking med fagperson for utarbeidelse av tiltaksplan og evt plan for helhetlig oppgradering.
- ENOVA-tilskudd til forbildeprosjekter med spesielt høy energistandard (rehab og nybygg) og videreføring av tilskudd til introduksjon av ny teknologi privat.
- Grønne lån i Husbanken og Kommunalbanken for energioppgradering og lokal energiproduksjon i boliger og offentlig bygg.
- Etterprøvbare mål for energifrigjøring. Regjeringen slår fast et nasjonalt og i bygg og gir NVE i oppdrag å koordinere, lage årlig framdriftsrapport, vurdering av måloppnåelse og initiere nye virkemidler ved behov.