Krever endringer i vannforskriften

Feil oversettelse kan ha ført til miljøskade. I årevis har en av vannforskriftens viktigste bestemmelser bygget på en feil tolkning.

fiskebåt i FørdefjordenLuca Tomac

– Feilen kan ha ført til betydelig miljøskade, og det er på høy tid at dette rettes opp, sier Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet.

I et høringssvar går de seks natur- og miljøorganisasjonene WWF, Turistforeningen, Norsk Friluftsliv, Sabima, Norges jeger- og fiskerforbund og Naturvernforbundet sammen og ber om endringer i vannforskriften. Organisasjonene stiller seg langt på vei bak Miljødirektoratets forslag til endringer som ble fremlagt 30. august i år.

Det dreier seg om en innstramming av adgangen til nye inngrep eller annen aktivitet i norske vannressurser. Da EUs vanndirektiv i 2008 ble innlemmet i vannforskriften ble bestemmelsen oversatt på en måte som ikke samsvarer med direktivet, og den skilte seg klart fra den engelske formuleringen i direktivet.

–  Vi frykter at norske myndigheter har gitt grønt lys til prosjekter som aldri burde sett dagens lys på grunn av denne feilen. Vi støtter forslaget til ny oppdatering av forskriften og forventer at norske myndigheter vil gi hav og vann den beskyttelsen det skal ha, sier Gulowsen.

Det er ikke tillatt å forurense en vannressurs slik at vannkvaliteten blir dårligere. Hvis det skal gjøres unntak fra denne regelen og gis tillatelse til gruvedrift, oppdrett og andre forurensende virksomheter, må kravet om «overriding public interest» være oppfylt, ifølge vannrammedirektivet. På dansk er dette oversatt med «væsentlige samfundsinteresser». Da direktivet ble implementert i vannforskriften ble imidlertid denne bestemmelsen oversatt med «samfunnsnytte» (samfunnsnytten av de nye inngrepene eller aktivitetene skal være større enn tapet av miljøkvalitet (§12 (2) b)), noe som gir en langt lavere terskel for å tillate forringelse av vannkvaliteten.

EFTAs overvåkningsorgan, ESA, har i flere år påpekt dette – uten å få gehør hos norske myndigheter. Flere miljøorganisasjoner har også tatt opp saken overfor norske myndigheter og bedt om endringer. I august i år la Miljødirektoratet fram forslag til endringer. Der er «samfunnsnytte» erstattet med «overordnede samfunnsinteresser».

De seks organisasjonene støtter at det innføres et begrep som bedre ivaretar betydningen av «overriding public interest», men mener at det må presiseres hvilke «bestemte nyttevirkninger som kan legges til grunn for ny aktivitet eller inngrep i en vannforekomst», slik de skriver i høringssvaret.

De foreslår følgende formulering: «Inngrepene eller aktivitetene skal være begrunnet i overordnede samfunnsinteresser, og/eller inngrepenes eller aktivitetenes nytte for menneskers helse, opprettholdelse av menneskers sikkerhet eller en bærekraftig utvikling skal være større enn nytten for miljøet og samfunnet av at miljømålene nås.»

Organisasjonene presiserer også at det ikke holder å endre ordlyden i paragrafen. Veilederen til vannforskriften må også endres.

–  Vi mener at den norske veiledningen må revideres slik at den, etter endringen i vannforskriften, sikrer ivaretakelse av intensjonene i vanndirektivet. Dette er viktig for å sikre at endringen fører til en høyere terskel for aktivitet som forringer naturverdiene, sier Gulowsen.

Spørsmålet om § 12 i vannforskriften er et viktig tema i det såkalte Fjordsøksmålet, der Naturvernforbundet og Natur og Ungdom har saksøkt staten for tillatelsen til gruvedrift med sjødeponi i Førdefjorden. Organisasjonene signaliserer at de ønsker å supplere innspillet når dommen i foreligger. Dommen er ventet 10. januar 2024.