Ifølge NORSUS’ matsvinnstatistikk ble det i 2023 ble det kastet over 61 000 tonn brød og bakervarer i Norge. For å dyrke mel til et brød kreves det en kvadratmeter matjord. Dette tilsvarer 81,5 millioner brød, og 11 418 fotballbaner med matjord som ikke blir benyttet til å mette mennesker. Mange ressurser går også tapt fordi det kreves stor arbeidsinnsats, mye utstyr og energi i alle ledd for å produsere brød.

Forbrukerne står for 63 prosent, dagligvarehandelen for 27 prosent og de resterende verdikjedeleddene for 10 prosent av dette brødsvinnet. Gjennom FNs bærekraftsmål og bransjeavtalen om å redusere matsvinnet har Norge forpliktet seg til å halvere sitt matsvinn innen 2030. Selv om svinntallene har gått ned i det siste har vi fortsatt en lang vei å gå for å nå målet for brød og bakevarer.

Forbrukerne kaster mest brød

Det er forbrukerne som kaster mest brød, og da særlig småbarnsfamiliene, viser en norsk undersøkelse. Matpakketradisjonen er nok en god forklaring på det.

Undersøkelsen viser også at de forbrukerne som kaster mer enn syv brødskiver i uka er opptatt av at brødet skal være ferskt, og er ofte mindre miljøbevisste enn andre. Forbrukerne er heller ikke så opptatt av hvordan de best mulig kan oppbevare brød. De er også dårlige på å utnytte tørt brød og skalker til å lage retter som arme riddere. Det kan skyldes mangel på kunnskap, lite bevissthet, eller at de har god økonomi. De fleste har inntil nylig hatt råd til å kaste mat.

Fri retur-avtaler

Dagligvarehandelen er de som kaster nest mest brød og bakevarer. Brød er ofte på handlelista vår, og det er viktig for butikkene å ha ferskt brød i brødhyllene. Dermed kjøper de inn flere brød enn de klarer å selge, og gårdagens brød havner i søpla eller sendes tilbake til bakeriene. En svensk studie avdekker at de såkalte ta-tilbake-avtalene, eller fri retur-avtalene, forklarer mye av brødsvinnet fra dagligvarehandelen. Dette er avtaler der bakeriene henter tilbake de usolgte brødene, og bare fakturerer butikkene for de som er solgt. Undersøkelsen viser at avtalene kan redusere butikkenes motivasjon for å utføre tiltak for å redusere brødsvinnet fordi svinnet ikke har økonomiske konsekvenser for dem.

EU anser dette som en urettferdig handelspraksis, og har foreslått et forbud mot slike avtaler der maktbalansen er ujevn. De små bakeriene kan ha mindre forhandlingsmakt enn de store butikkjedene, og blir tvunget til å bære kostnader for usolgt brød. Det finnes ikke oversikt over hvor utbredt slike avtaler er i Norge, men vi vet at det er en del norske matbutikker som har slike avtaler med bakeriene.

Utnyttelse av overskuddsbrød

Det er flere veier gårsdagens brød kan ta. Noen butikker selger gårsdagens brød til redusert pris, noen ganger ved hjelp av apper som TooGoodToGo. I storbyene kan overskuddsbrød distribueres via matsentraler og veldedige organisasjoner -så fremst de er pakket i lukkede poser på grunn av hygienekrav.

I områder der det er en del landbruk går mye til dyrefôr, og andre steder går brødene til kompost, biogass eller forbrenning. Å bruke brød som dyrefôr har lavere miljøpåvirkning enn å kaste det. Likevel er dette sløsing med ressurser, for andre alternativer til dyrefôr krever mindre ressurser enn det som brukes når brød i realiteten bakes for å mette dyrene.

Det har vært forsøk på å benytte brødrester i nye produkter. For eksempel har enkelte bakerier bakt surdeigsbrød, og bryggerier har brygget øl, av overskuddsbrød. Disse prosjektene har ikke lyktes så langt fordi det ikke har vært lønnsomt nok, og det har vært utfordringer knytta til mattryggheten.

Med mindre hvete på det globale markedet tyder alt på at vi står ovenfor en kornkrise.

Kornkrise

Norge er ikke selvforsynt med korn. 82 prosent av kornet vi spiser er hvete. I 2021 ble 37 prosent av hveten importert, hovedsakelig fra Tyskland og Polen. Allerede før krigen i Ukraina var det varslet en kornkrise. Koronapandemien hadde gjort råvaretilgang svært krevende logistikkmessig, og landene har selv hatt behov for sitt eget korn. På toppen hadde prisene for både kunstgjødsel, frakt, papiremballasje og energi skutt i været.

Russlands invasjon i Ukraina har medført at mange land i perioder har innført eksportstopp for en rekke kornslag. Tall fra analysebyrået AgriCensus viser at Russland, som er verdens største eksportør av hvete, har halvert sin hveteeksport siden de gikk til krig. Dette har medført at europeisk mathvete nå er betydelig dyrere – 62 prosent økning i prisen fra 2021 til 2022. Amerikansk mathvete har hatt hele 94 prosent økning i samme periode. Med mindre hvete på det globale markedet tyder alt på at vi står ovenfor en kornkrise.

Større selvforsyning

Det norske klimaet gjør det utfordrende å produsere korn med høy kvalitet. Derfor går mye til dyrefôr. Et tiltak for å øke selvforsyningsgraden av korn bør være at vi i større grad spiser det kornet vi allerede dyrker, som bygg og havre. Dette er kornsorter som er mer hardføre og bedre tilpasset vårt klima enn hva hvete er. Å utvikle nye kornsorter som er bedre tilpasset klimaendringene med økte temperaturer og lengre vekstsesong kan også øke selvforsyningen.

Mange løsninger

Dagligvarekjedene har de siste årene satt i gang en rekke tiltak som bidrar til redusert brødsvinn. Menys stekeplanverktøy, som baserer seg på avanserte algoritmer for å hjelpe butikkene å steke riktig mengde brød gjennom åpningstiden, er et godt eksempel. REMA 1000 selger flere av brødene sine fra frysedisk.

Det er mye god mat som kan lages av tørt brød, skalker og skorper.

Men det er vi, forbrukerne, som må gjøre en større innsats om vi virkelig skal redusere brødsvinnet. En nylig undersøkelse ved UiT Norges arktiske universitet viser at det er viktig at man blir bevisst på sine daglige rutiner for hvordan vi behandler brødet vårt. Barnefamilier som veide opp brødrestene fra barnas matpakker, snakket sammen om preferanser for mengde og pålegg, samt involverte barna i tilberedningen av matpakkene, fikk redusert brødsvinnet sitt.

Andre undersøkelser viser at vi må bli mer bevisst på hvordan man oppbevarer brødet og utnytter brødet bedre. For det er mye god mat som kan lages av tørt brød, skalker og skorper. Man kan samle opp disse restene i fryseren og lage arme riddere til helgen. Man kan også bruke apper som hjelper deg å finne butikker og bakerier som selger overskuddsbrød til reduserte priser. Man kan kjøpe frosne og halvstekte brød. Det er mange tiltak man kan gjøre om man bare tar seg tid til å tenke gjennom sine daglige rutiner.