Laksegigant skifter kurs
Etter to år med forhandlinger innrømmer det norske oppdrettskonsernet Cermaq at selskapets virksomhet i Chile ikke var bærekraftig i årene før sykdomsutbruddet som lammet hele næringen i 2007. Etter at Naturvernforbundet og ForUM klaget dem inn, har partene nå kommet fram til en felles erklæring.
I 2009 klaget Naturvernforbundet og Forum for utvikling og miljø (ForUM) laksegiganten Cermaq inn til OECDs kontaktpunkt i Norge for brudd på retningslinjene for flernasjonale selskap. Organisasjonene mente selskapet hadde brutt reglene for miljøvern, arbeidsstandarder, menneskerettigheter og urfolksrettigheter.
– Cermaq var en sinke på alle områder, sier Lars Haltbrekken, leder i Naturvernforbundet som mener at konsernet gjennom denne prosessen har tatt store skritt i riktig retning.
Se flere lenker nederst i artikkelen
Kursendring
Felleserklæringen konstaterer at måten Cermaq drev lakseoppdrett på i Chile verken var bærekraftig eller tok tilstrekkelig hensyn til prinsippet om å være føre var i forhold til handlinger som kan skade natur og miljø.
– Men gjennom de to årene klagen har vært behandlet, har selskapet endret kurs. Fra å være et selskap som avviste alt ansvar, har de nå knyttet seg opp til en rekke bestemmelser for samfunnsansvar, sier Haltbrekken.
-I Chile utvikler nå selskapet oppdrettsvirksomheten på en helt annen måte. Det springende punktet er om de har lært nok risikovurdering til å hindre tilsvarende sammenbrudd i andre områder hvor de driver, sier han.
Må ta hensyn til urfolk
Cermaq forplikter seg i erklæringen også til å ta fullt hensyn til urfolksrettigheter i framtida.
– Dette er et viktig resultat for oss, sier Haltbrekken. Han peker på at det meste av verdens lakseoppdrett drives i urfolksområder, og at dette trolig vil øke etter hvert som norsk oppdrett flyttes nordover.
Cermaq har nå forpliktet seg til å respektere slike rettigheter uavhengig av om den Chilenske staten måtte gjøre det.
Naturvernforbundet har også tidligere presset Cermaq
Ikke full gransking
I prosessen har organisasjonene bedt om en uavhengig gransking av de mange forholdene. Det har de ikke fått gjennomslag for.
– Vi har sett i løpet av prosessen at noen av klagepunktene våre er tilbakevist. Andre har Cermaq gitt oss rett i, og flere punkter står fremdeles ubesvart fordi det ikke har vært mulig å få en uavhengig framskaffelse av dokumentasjon. Det gjelder for eksempelhvilken rolle selskapet hadde i det politiske påvirkningsarbeid i Chile og Canada, avslutter Haltbrekken.
Les også uttalelsen fra Naturvernforbundets chilenske samarbeidspartner EcoOceanos
Kontaktpunktet fungerer
Slutterklæringen viser at det kan nytte å klage inn et selskap til Kontaktpunktet, mener styreleder i ForUM Andrew Kroglund.
– Kontaktpunktet bør også ha en viktig funksjon i å overvåke og etterprøve hvorvidt selskapet faktisk etterlever det de har lovet.