Litt sindighet i rovdyrdebatten
Naturvernforbundet ønsker at det drives utmarksbeite i Norge. Men vi ønsker også levende bestander av de fire rovdyrene. Landbruket og vi er ikke enige i alt, og trenger heller ikke være det for å kunne samarbeide, skriver Lars Haltbrekken i dette innlegget som sto på trykk i Nationen 11. januar 2011.
Av Lars Haltbrekken, leder Norges Naturvernforbund
Norge har med sine store utmarksressurser gode muligheter til å produsere trygg og miljøvennlig mat. Rein, geit, sau og andre beitedyr kan gi oss godt kjøtt fra gress og lav. Vi konkurrerer ikke med beitedyrene om matfatet slik vi gjør med dyr som fôres opp på kraftfor.
Derfor ønsker Naturvernforbundet at det drives utmarksbeite i Norge. Men vi ønsker også levende bestander av de fire rovdyrene. Ulven er kritisk truet i Norge. Det er ekstremt høy fare for at den kan dø ut. Bjørn og jerv er sterkt truet, mens gaupa er sårbar. Vi skal ta vare på dem, først og fremst fordi de er en del av økosystemene i naturen og spiller en rolle i den store sammenhengen vi alle er så desperat avhengige av.
For noen dager siden kom den gledelige nyheten om at vi har nådd bestandsmålet for ulv i Norge. Tre årlige ulvefødsler innebærer dessverre ikke at vi har en levedyktig bestand. De tre fødslene flytter ikke ulven ut av rødlista, det reduserer heller ikke faren for at den kan dø ut i løpet av relativt kort tid. Blant annet er faren for innavl fortsatt stor. For å få noe som er i nærheten av en levedyktig bestand må vi derfor få minst 10 ynglinger av ulv i året. Selv i Sverige, hvor man antar det finnes opp mot 200 ulv og rundt 20 årlige ulvefødsler, er den sterkt truet.
De få norske rovdyrene får skylden for i overkant mye. De har neppe ført til den tunge sentraliseringen og avfolkingen av bygdene slik enkelte hevder. Det er dessverre en villet økonomisk utvikling. Rovdyrene er neppe den største trusselen mot å bruke utmarka heller. Av statistikken ser vi at nedgangen i saueholdet er størst i de fylkene med færrest rovdyr. Gjentatte fagre løfter om satsing på landbruket har ikke gitt bonden god økonomi. Da legges det ned, dessverre.
Bønder har verdens viktigste yrke. Men vi kan ikke produsere maten gjennom å utrydde eller redusere de få rovdyrene vi har. Naturmangfoldet er vi avhengig av og kan ikke bare ta vare på de delene vi liker og fjerne de vi ikke liker.
Rovdyrene har sterk støtte hos det norske folk. Før jul kom en undersøkelse som viste at et stort flertall av oss ønsker å beholde de rovdyrene vi har eller få fler. Selv i rovdyrområdene er det et flertall som mener at dagens bestand er akseptabel eller bør økes. Og støtten har økt. Siden 2000 er det færre som ønsker færre rovdyr og flere som ønsker fler. Etter at den sterke støtten til rovdyrene ble presentert kom det ganske raskt angrep fra enkelte som mente at undersøkelsen var et bestillingsverk fra miljømyndighetene. Jeg kan ikke huske noen storm mot Nationens undersøkelse i mars 2009, som viste en tilsvarende støtte til rovdyrene, både i bygd og by.
Vi vil alliere oss med bonden. Vi ønsker en trygg norsk matproduksjon. Landbruket og vi er ikke enige i alt, og trenger heller ikke være det for å kunne samarbeide. Men der vi er uenige bør vi diskutere med hverandre slik at samarbeidet ikke ødelegges på andre områder. Det blir meningsløst når vi beskyldes for å avfolke bygdene fordi vi ønsker noen flere ulv og bjørn i Norge. Jeg håper at den videre rovdyrdebatten preges av sindighet, saklighet og fakta. La oss snakke til hverandre med respekt så vi sikrer slagkraftige allianser mellom oss i andre viktige saker.