Fiskerifrie soner kan redde havene

Kan ødelagte økosystem i havet i bli bygd opp igjen? Mange land har hatt stor suksess med fiskerifrie soner. Når fiskebestandene får være i fred vender livet tilbake, og det blir også større fangster for fiskerne.

Bildet er fra Drøbaksundet i Oslofjorden pg viser sjøanemonen Urticina eques på en stein blant dødmannshåndkoraller, sjøpunger, svamp og hydroider. På toppen ser man sukkertare. Foto: Erling Svensen

Regjeringen vurderer nå om det skal opprettes slike soner i Nordsjøen, Oslofjorden og Skagerrak. Fiskeridirektoratet og Miljødirektoratet arbeider nå med et pilotprosjekt hvor de vil etablere ett eller flere større marine verneområder i havområdet Nordsjøen – Skagerrak – Oslofjorden.

«Formålet vil vere å naturleg byggje opp igjen økosystemet og grunnlaget for hausting og samstundes byggje opp kunnskapen om effekten av slike marine verneområde», står det i Stortingsmelding 29 om marint vern.

I en fersk rapport kommer Havforskningsinstituttet med svært tydelige anbefalinger til regjeringen. Slike områder bør minst være 100 kvadratkilometer store, og de bør være fullt beskyttet mot alle typer fiske, både kommersielt og fritidsfiske.

Dagens vern fungerer ikke

Havforskningsinstituttet har i flere år anbefalt nettopp slike fiskerifrie soner.

– Dette er viktig, sier Alf Ring Kleiven, forsker ved Havforskningsinstituttet. Han mener at det må tenkes nytt, for dagens marine verneområder og nasjonalparker gir ikke noen god beskyttelse for artene som lever der.

– Hvis målet med vernet er å ivareta hele økologien og fiskesamfunnene, så vil ikke dagens vernenivå kunne bidra til det så lenge fiske er tillatt. Fiskerier er den aktiviteten som oftest har størst påvirkning på det marine livet, sier Kleiven.

Alf Ring Kleiven, forsker i Havforskningsinstituttet. Foto: Erlend Astad Lorentzen / Havforskningsinstituttet
Alf Ring Kleiven, forsker i Havforskningsinstituttet. Foto: Erlend Astad Lorentzen / Havforskningsinstituttet

Suksess med fiskeforbud

Han forteller at innføring av fiskeforbud i verneområder har vært svært vellykket en rekke forskjellige steder i verden. Det blir mye mer fisk, de blir større og mangfoldet av arter blir rikere. Voksne store fisker vandrer ut av områdene. Økt produksjon av egg og larver vil spre seg over store områder og bidra til en positiv utvikling også utenfor verneområdene.

Sterkt vern har vært en stor suksess i Det store Barriererevet i Australia, i havområder ved småøyer i Filippinene og New Zealand.

– Basert på internasjonale erfaringer vil man kunne få et hav med mer forutsigbart fiskeri og større fangst. Det vil også potensielt være mer motstandsdyktig mot klimaendringer og andre hendelser, sier Kleiven.

Tretti prosent vern

Det internasjonale havpanelet, som statsminister Jonar Gahr Støre leder, har gått inn for tretti prosent vern av verdens havområder. Dette ble vedtatt som mål for 2030 i FNs nye naturavtale høsten 2022. Det er gode nyheter for livet i havet, for det er bred enighet blant havforskere verden over om at soner med strengt vern er rett medisin.