Naturvernforbundets krav til forbrukspolitikk

Vårt forbruk er i verdenstoppen. Det er et miljøproblem! Her er Naturvernforbundets krav til forbrukspolitikk opp mot valget 2021.

Vi er i verdenstoppen på bruk og kast av ting. Det bidrar til global oppvarming og at arter utryddes raskere enn noen gang før i menneskets histore. Dette må vi gjøre noe med – og det haster!

Her er Naturvernforbundets krav til en miljøvennlig forbrukspolitikk 

Vri skatte- og avgiftssystemet for redusert forbruk

Storstilt gjennomgang av skatte- og avgiftssystemet
Et av de de viktigste grepene for å få fart på den sirkulære økonomien er å legge om skatte og avgiftssystemet slik at sirkulære forretningsmodeller blir lønnsomme. Å flytte skattetrykket over fra arbeidskraft, til materialutvinning, forbruk og utslipp er et av flere virkemidler for å senke uttak av naturressurser, bremse materielt forbruk og få fart på omstillingen til en sirkulær økonomi.  Solbergregjeringen satte i 2021 ned et utvalg som skal gjennomgå skatte- og avgiftssystemet. Dette utvalget må finne de beste og mest effektive tiltakene for en sirkulær omstilling, samtidig som vi starter med å innføre løsninger som vi vet vil ha en effekt.

Skatt på jomfruelige materialer (materialer som ikke er resirkulert eller gjenbruk) er et virkemiddel for å vri forbruket mot færre produkter og økt materialgjenbruk. Miljøavgifter er effektive for å endre forbruks og produksjonsmønstre ved å prise miljøkostnader og gi incentiver for å redusere miljøavtrykket. I en sirkulær økonomi har bruken av primære råvarer det største negative miljøavtrykket, derfor vil Naturvernforbundet i større grad ha materialavgifter på jomfruelige materialer. 

Naturvernforbundet ønsker å redusere volumet som produserers. Et virkemiddel for å oppnå dette er at det må bli dyrere å produsere klær: vi ønsker en karbonavgift på import av klær, og fjerning av fritak av moms på usolgte varer – det må bli dyrere å produsere for mye og produserer feil. Det må innføres moms på usolgte varer og returer. Norge trenger også en produktkastelov, hvor det blir forbudt å kaste eller sende brukbare varer til forbrenning.


Det må innføres nullsats for merverdiavgift på reparasjon på klær og sko, tur- og sportsutstyr, møbler, verktøy og elektronikk, som i praksis betyr et momsfritak for disse tjenestene. Man bør også utrede om dette skal innføres på utleie av de samme produktkategoriene i en overgangsperiode.

I 2018 gikk en lang rekke aktører, deriblant fra klesbransjen, sammen om å be om dette momsfritaket.

Å drive en virksomhet med reparasjon som hovedgesjeft er lite lønnsomt i dag. Det er dessverre alt for ofte billigere og enklere å kjøpe nytt fremfor å ta vare på det vi allerede har. Med nullsats på merverdiavgift vil det bli mer lønnsomt å drive med reparasjon – og kan også gjøre det billigere for deg å repararere tingene dine hos en reparatør.  

Det må bli billigere å selge brukt
I dag må aktører som selger brukte varer betale for å levere usolgte varer til avfallsselskaper. Vi mener at ideelle organisasjoner som driver gjenbruksbutikker eller loppemarkeder må få levere ikke-omsettelige varer (varer som ikke ble solgt) til avfallsselskapene vederlagsfritt.

Økt reparasjon og gjenbruk

Reservedeler må være tilgjengelig 
Tilgang til reservedeler må innarbeides i forbrukerkjøpsloven. Produsenten må ha ansvaret for at reservedeler er tilgjengelig. Er det ikke det, må det anses som en mangel ved produktet.

I EU vedtas fortløpende nye krav til produkter som del av EUs New green deal. Blant annet til at reservedeler og manualer må være tilgjengelig for at det skal kunne selges på det europeiske markedet. Dette gjelder i første omgang for hvitevarer, men vil etter hvert trolig gjelde for flere produktkategorier som småelektronikk og tekstil. Som EØS-medlem vil dette også måtte implementeres i Norge, men vi kan med fordel være mer offensive og implementere krav og lovverk som sikrer redusert forbruk av nye ting.

Utrede reklamasjonstid opp mot forventet levetid
Reklamasjonstiden er tiden et produkt etter forbrukerkjøpsloven skal vare og dermed kravet til produsenten. Vi mener denne er for kort i dag, og bør utvides fra dagens 2- og 5 årige rett til en 5- og 7 årig rett.  Reklamasjonstiden for produktene må knyttes til obigatorisk merking av antatt levetid på produktet. 

Kommunene må legge til rette for gjenbruk gjennom kommunenes avfallsstasjoner
Dette er et stortingsvedtak allerede, men blir ikke fulgt godt nok opp. Dette er et enkelt tiltak som reduserer forbruket ved at andre kan få muligheten til å hente og bruke ting som ellers hadde blitt kastet.

Tydelig merking av miljøinformasjon på produkter
Forbrukere og innkjøpere må ha tilgang på informasjon om miljøkostnaden ved produktet de kjøper for å kunne ta bærekraftige valg. Informasjon om miljøbelastningen må som et minimum være ressurs- og arealbruk, miljøskadelige stoffer og karbonutslipp. I tillegg må det følge informasjon om forventet levetid, produksjonsår, reparerbarhet og avfallshåndtering.

Her kan du lese mer om vårt arbeid for retten til å reparere. 

Færre miljøgifter

Forbud mot helse- og miljøskadelige stoffer
Miljø- og helseskadelige stoffer med kjente negative effekter på helse og miljø bør forbys i forbrukerprodukter. Miljødirektoratets liste over prioritert miljøgifter og andre stoffer må legges til grunn for forbud. Det haster mest å forby bromerte flammehemmere, klorparafiner, fluorerte miljøgifter (PFAS) og fosfororganiske stoffer. Dette finner vi blant annet i produktkategorier som tekstiler, leker, kosmetikk og sportsutstyr.

Krav til plast- og giftfrie underlag på lekeplasser
Regelverket for barnehager, lekeplasser og skolegårder må endres slik at plastdekke i utgangspunktet ikke skal benyttes. Det må være svært strenge miljøkrav til materialer, lekkasjefare og omfang dersom det likevel skal gjøres unntak i begrenset grad. 

Undersøkelser gjort på oppdrag av Naturvernforbundet viste at plastdekkene under lekeplasser inneholdt miljøgifter med dokumentere farlige egenskaper som ftalater, klorparafiner og fosfororganiske flammehemmere. 

Selv om vi kjenner til konsekvensene av flere av stoffene er det behov for å utrede de kortsiktige og langvarige miljø- og helsekonsekvensene av økt bruk av plastdekke på nærmiljøet så vel som utslipp til elver og hav.

Redusert plastbruk

Fase ut bruk av plastgranulat i kunstgressbaner
Kunsgressbaner er en av de største kildene til mikroplastforurensning i norsk natur. Plastgranulat er små gummikuler som ligger på kunstgressbanen. Disse er ofte laget av bildekk, fordi det er billigst. Konsekvensen av granulatbruken er plastbiter overalt. I naturen, elver og ikke minst i havet ligger flere tonn kasserte bildekk strødd.

Fase ut: For å få til en overgang til mer miljøvennlige alternativer må vi fase ut bruken av plastholdig granulat på kunstgressbaner. Det må ligge strenge miljøkrav til grunn når det offentlige gir tilskudd til nybygg, drift og rehabilitering av idrettsanlegg.

Mer kunnskap: Selv om vi er kjent med mange av de uheldige konsekvensene av plastgranulat på avveie, trenger vi mer informasjon. Vi må utrede de kortsiktige og langvarige miljø- og helsekonsekvensene av økt bruk av plastdekke og kunstgressbaner både på nærmiljøet så vel som utslipp til elver og hav.

Vri spillemiddelordningen: Det vil koste penger å bytte ut kunstgress med plastgranulat med alternativer. Vil vil og at det skal åpnes for å bruke spillemiddelordningen til å rydde opp i forurensning fra kunstgressbaner. Det må bli slutt på at spillemiddelordningen går til å finansiere kunstgress med plastgranulat.

Kutte all unødvendig engangsplast
Selv om det går mot forbud mot en rekke typer engangsplast i 2021 finnes det fortsatt engangsplast som er lov, men bør forbys. Vi mener akkurat disse bør prioriteres nå fordi de ofte havner i naturen og det allerede finnes gode erstatninger: 

-plastarmeringsfibre
-sprengladninger
-patronhylser
-forladninger
-strips
-pakkebånd

Sørge for at Norge oppnår 70 prosent materialgjenvinning av plast innen 2025
Minst 70 prosent av all plast som blir satt på det norske markedet skal gjenvinnes og brukes til nye produkter. I dag er andelen i underkant av 30 prosent. For å få til det må det investeres i gjenvinningsanlegg og øke kapasiteten hos sorteringsanleggene. Kravet må ses i sammenheng med andre plastreduserende tiltak.

Norge skal sette høye reduksjonsmål for plastemballasje og prioritere ombruksløsninger der hvor dette er mulig
Uten et konkret mål får vi ikke en målrettet innsatst mot plastemballasje. Et slikt mål er også en oppfølging av EUs engangsplastdirektiv. Norge har ikke noe mål i dag og regjeringen har bestemt at de vil vente til 2023 på grunn av manglende tallgrunnlag. Vi mener dette ikke er grunn nok til å la være å sette et mål. 

Frankrike har vedtatt å fase ut bruken av engangs-emballasje av plast helt innen 2040. Det er ingen grunn til at vi skal være dårligere.

Økt produsentansvar for alle som omsetter plast på markedet
Alle som omsetter plast må få utvidet ansvar for å redusere plastemballasje. Det bør for eksempel også gjelde plastopprydning. 

Krav om mikroplastfilter på alle nye vaskemaskiner innen 2025
Mikroplastfilter hindrer at mikroplast fra klesvask havner ut i naturen. En stor del av mikroplasten i havet antas være mikrofiber fra tekstiler. Mikroplast utgjør stor skade på marine dyr og planter.  Frankrike har allerede vedtatt at det skal komme med påbud om mikroplastfilter i vaskemaskiner. 

Styrke oppfølging plastforsøplende miljøkriminalitet
Det må bevilges mer midler til oppfølging av ulovlig plastforsøpling. Slik det er i dag slipper for mange unna med å bruke naturen som søppelplass. Det hjelper ikke å ha et godt regelverk hvis ikke det følges opp. Miljødirektoratet, fylkesmenn og kommunene må få mer ressurser til å følge opp denne type miljøkriminaliitet.