Da naturtoppmøtet i Nagoya ble avsluttet på overtid på lørdag, hadde man kommet i mål på to av de tre viktigste områdene. En ny strategisk plan for å redusere tap av biologisk mangfold og en egen protokoll for foredeling av goder fra bruk av genressurser. Det tredje hovedpoenget, som gjaldt en detaljert plan for å måle behovet for finansiell støtte til utviklingsland, er ennå ikke helt avklart. Men det er klart at en del land allerede har lagt penger på bordet for å få til finansiering.
– Dette viser at FN-systemet kan spille en avgjørende rolle i miljøspørsmål, og ikke har spilt fallitt, slik man fryktet etter København-møtet sier Odegard.

Stoppe tapet av biologisk mangfold

Naturtoppmøtet i Nagoya:

– Møte mellom landene som har underskrevet FNs konvensjon om biologisk mangfold.

– Målet med møtet er å reforhandle konvensjonen, og finne en plan for å stanse tapet av naturmangfold som skjer i rekordfart verden over.

– Norske miljø- og utviklingsorganisasjoner samarbeider under det pågående naturtoppmøtet. Våre felles posisjoner kan du lastes ned her.

---

Faktaside om Naturtoppmøtet i Nagoya

Et av hovedformålene med konvensjonen om biologisk mangfold er å bevare naturmangfoldet. Planter og dyr utryddes hver

eneste dag og økosystem forringes. Under Naturtoppmøtet ble de 193 partslandene enige om nye mål som landene må nå fram mot 2020.
– Landene ble enige om at man innen 2020 skal ha stanset tapet av naturmangfold. Naturvernforbundet mener Regjeringen må gå lenger ved også sette mål om å gjenopprette ødelagt norsk natur og redusere skaden norsk virksomhet påfører naturen i andre land, sier Odegard.
For å stanse tapet ble det ble vedtatt 20 konkrete tiltak i Nagoya for å nå målet innen 2020.
– Spesielt bra er vedtaket om å fjerne subsidier som skader naturmangfoldet. Ved å fjerne statlig sponsing av naturødeleggelse, slår man to fluer i ett smekk – man reduserer presset på vårt livsgrunnlag samtidig som man frigjør offentlige midler som kan brukes til å bevare naturmangfoldet, sier Odegard. 
Han sier dette betyr at Regjeringen må fjerne støtten til bygging av skogsbilveier i ulent terreng og oppheve CO2-fritaket for fiskerflåten, da dette i realiteten er støtte til svært skadelige inngrep i rike naturområder.

Juridisk bindene genressursprotokoll
Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim gjorde en viktig innsats i sin nøkkelrolle som koordinator sammen med EU, Namibia og Brasil for å sikre den juridiske bindende protokollen om genressurser.
Avtalen bestemmer hvordan genressurser kan hentes fra et land til et annet, og hvordan utbytte ved bruk av genressursene skal deles mellom landene. I forhandlingene stod fattige mot rike land ved at mesteparten av verdens genressurser finnes i utviklingsland, mens industrilandene har teknologien og kapitalen til å utnytte dem kommersielt, til for eksempel medisiner, kosmetikk eller matplanter. Avtalen har tilbakevirkende kraft.