Med  regjeringens vernetempo vil det ta mange tiår før sjeldne orkideer, hakkespetter og lavarter i norske skoger er sikret. Det er nå vernet cirka 2 prosent av Norges produktive skogarealer. Allerede i 2002 sa forskerne at 4,6 prosent snarlig måtte vernes, mens det på lengre sikt må vernes ti prosent. Siden den rødgrønne regjeringen tok over i 2005 har det vernede området bare økt med 0,6 prosent.

– Det er fortsatt et skrikende behov for et krafttak for skogvern i Norge. Over halvparten av alle rødlisteartene lever i skog, og det klart viktigste enkelttiltaket for å bedre tilstanden for truede arter i Norge er mer vern av skog. Det er svært enkelt å gjennomføre. Det eneste som mangler er politisk vilje, påpeker biolog Tom Hellik Hofton.

Flatehogst i eldgammel skog
I mellomtiden fortsetter hogsten i verneverdige skoger. Vinteren 2010 blir gammel naturskog ved Konnuliåsen i Rollag hogd. Skogen ligger i Trillemarka – Rollagsfjell og er et av de områdene naturvernere og biologer kjempet mest for å få med i naturreservatet. Den kampen tapte de, og nå er den gamle granskogen hogd. Det skjedde til tross for gjentatte forsikringer fra kommunene og skogeierne om at alle registrerte miljøverdier ville bli ivaretatt.

– Området har ingen verdi lenger. Naturverdiene var knyttet til den gamle skogen, som nå er borte. I et område som ellers preges av fattige furuskoger hadde dette kjerneområdet en viktig funksjon, sier Hofton, som foretok en registrering av skogen i 2005.

Han fant seks rødlistearter, blant annet den sårbare lavarten langt trollskjegg. Naturverdiene var godt dokumentert i Siste Sjanse-rapport 2005-11.

– Skogeieren hadde mottatt informasjon og forsikret i verneprosessen at miljøverdiene skulle tas vare på. Hogsten viser at vi ikke kan stole på slike lovnader fra skogbruket, sier Naturvernforbundets Gjermund Andersen, som har tatt med Natur & miljø på befaring i hogstfeltet.

Nordland og Nord-Trøndelag
For tre år siden gikk miljøvernminister Erik Solheim ut og lovet gigantvern i norske skoger. Det har det ikke blitt noe av. Statssekretær Heidi Sørensen fulgte opp med nye løfter om vern av en rekke viktige områder på statens egen grunn i Nordland og Nord-Trøndelag i 2010. På grunn av stor lokal motstand og tautrekking innad i regjeringen ble heller ikke det gjennomført i fjor. I slutten av februar i år ble imidlertid 21 områder i Nordland vernet. 12 områder var da tatt ut av verneforslaget fra Direktoratet for naturforvaltning. I alt 62 kvadratkilometer produktiv skog ble vernet.

Regjeringen lovet også å sluttføre nasjonalparkplanen i fjor, noe som skulle føre til opprettelsen av 8-9 nye nasjonalparker og landskapsvernområder. Denne planen skal snart være i mål.

– Norgesrekord i skogvern
Statssekretær Heidi Sørensen på sin side hevder at regjeringen har satt norgesrekord i skogvern.

– Det er under denne regjeringen hittil vernet 141 skogområder med 346 kvadratkilometer produktiv skog. Blant disse inngår svært viktige områder som Trillemarka-Rollagsfjell og Holmvassdalen. I 2008 ble det satt ny «norgesrekord» i skogvern da cirka 169 kvadratkilometer ble vernet. Tempoet i skogvernet har altså økt under denne regjeringen, men det er riktig at mye gjenstår for å oppfylle faglige anbefalinger om skogvern. Regjeringen satser derfor på fortsatt økt tempo i skogvernarbeidet, sier Sørensen. (Uttalelsen ble gitt før de 21 områdene ble vernet i slutten av februar.)

På spørsmålet om hva som skjer i 2011, svarer Sørensen at det er planlagt en rekke vernevedtak på statlig grunn i Nord-Trøndelag og Troms, i tillegg til det gjennomførte vernet i Nordland. Det er også planer om vern av flere prestegårdsskoger og en rekke private skoger, gjennom ordningen med frivillig vern. I tillegg startes og videreføres verneprosesser for et stort antall andre områder.

Tabellen viser den rødgrønne regjeringens vern av produktiv skog i årene 2006-2011 (februar) i antall kvadratkilometer, samt samlet andel av den produktive skogen som er vernet. Kilde: Direktoratet for naturforvaltning